Nå Leser
Sunnmørsk juleglede i gammelt tømmerhus

Sunnmørsk juleglede i gammelt tømmerhus

+16
View Gallery

 

Ane Maaseide Sæther og Bjørn Sæther fra Ålesund hadde lenge drømt om ei hytte der de kunne skape sine egne tradisjoner. Ane forteller at hun er «oppvokst» med hytte på Fjellsetra i Sykkylven. Så, en lørdagsmorgen i 2002, kom de over en rubrikkannonse i Sunnmørsposten med overskriften «Fritidseiendom til salgs på Bjorli».  Salgsobjektet het Heimdal Gård. Paret snakket om stedet over frokostbordet, og nevnte annonsen for Bjørns far. Det viste seg at også han hadde lagt merke til annonsen. Ane og Bjørn bestemte seg for å ta turen til Bjorli for å se på eiendommen neste dag. To dager senere var de hytteeiere sammen med Bjørns foreldre.

På forhånd var de spente på om det ble budkrig om eiendommen, Bjorli er tross alt et populært sted.

– Det ble ingen budkrig, sikkert fordi gården/hytta var i elendig forfatning. Så vi fikk kjøpe det til en grei pris. De andre som var på befaring, hadde nok mer erfaring og forståelse for hvor mye arbeid som skulle til for å sette det i stand. Men vi tok sjansen, humrer Bjørn.

Fra gammelt av var dette et gårdshus, men de kaller stedet for «hytta». Det er et tømmerbygg som ble flyttet til Bjorli for mange herrens år siden. Den indre delen er anslått til å være minst 120 år. Gårdshuset er bygd på både oppover og utover. Da familien Sæther overtok stedet, var det 70-talls stil med husmorvinduer og mange finurlige løsninger – og ikke minst materialer.

– Det var mange Reodor Felgen-løsninger her, ler paret.

Spisebordet har bjørn laget. Det er laget fra deler av ytterveggen. Materialene er har den naturlige patinaen etter tiår i sol, vær og vind.

Rev ned

De «skrellet av» lag for lag, og i veggene fant de det utroligste. Her lå medisinske journaler, gamle brev og sagmugg som var brukt som isolasjon. For Ane og Bjørn har det vært viktig å få det gamle gårdshuset tilbake slik det opprinnelig var. De har stått for renoveringen selv, og mye sammen med Bjørns foreldre. Men de har også leid inn hjelp når det har vært behov for det.

– Overraskelsene stod i kø fra dag én. Det var både i positiv og negativ forstand. Den aller største overraskelsen var nok hvor mye jobb det skulle vise seg å være. Huset var i veldig dårlig forfatning, og hadde en del upraktiske og merkelige løsninger, sier Ane.

Ledningsnettet smuldret opp bare de kom bort i det. Det endte med at de erstattet hele det gamle ledningsnettet med et nytt. Det var også lite eller ingen isolering i store deler av gulvene. I tillegg var gulvene så skeive, faktisk 10 cm på en meter.

– Gleden var stor da vi fant flott tømmer i den gamle tømmerkassa som var skjult bak plater og panel. Vi brukte utallige timer med slipemaskin og vinkelsliper for at tømmeret skulle bli så fint som det er i dag, sier hun.

Bjørn forteller at han på det meste var her 48 helger i løpet av et år. De har hatt flere byggetrinn, og det har vært mange diskusjoner om ting som skulle løses underveis i prosjektet.

– Det har vært litt som en reise, sier paret. Det siste prosjektet var da første etasje ble totalrenovert. Nye vinduer, nytt furugulv som er spesialbestilt etter mål. Og hvor de lengste plankene var på hele 11 meter. Det gamle gårdshuset bringer frem minner fra gamle dager, selv om de har alle moderne fasiliteter.

Ane og Bjørn nyter omgivelsene både inne og ute. De setter stor pris på å ha et sted de kan samle familie og venner for hyggelige stunder.

Trenger pågangsmot

– Hadde dere kjøpt bygget om dere hadde visst om all jobben som skulle til?

– Ser vi i ettertid så kunne vi kanskje tenkt oss om en gang til, men all gleden vi har av stedet oppveier dette, så ja, vi hadde kjøpt det igjen. Samtidig tror jeg ganske sikkert at dette ikke passer alle. Du må ha et enormt pågangsmot og ikke være arbeidssky. En bør i tillegg være i overkant interessert i restaurering av gamle bygg, og skape noe eget og unikt ut av det, sier Ane.

Familie og venner har flere ganger ytret at paret er litt «gærne» som startet på et så storstilt prosjekt.

– Av og til så vi ikke helt enden på det selv heller, sier hun. Likevel var de aldri inne på tanken om å rive og bygge noe helt nytt.

Før de ble hytteeiere feiret de jul enten hos Bjørns eller Anes foreldre. Nå har familien skapt sine egne juletradisjoner i denne innbydende tømmerhytta. Parets to sønner, Mathias (24) og Markus (28), kan ikke tenke seg noe annet sted å feire jul og nyttår enn på Bjorli.

– Vi feirer nyttår de aller fleste årene på Bjorli, men da oftest sammen med venner som også er på fjellet i nyttårsdagene, sier Ane.

Gamle tømmervegger, levende lys og knitring fra peisen skaper god julestemning.

Mye historie

Gårdshuset fra 1900-tallet er fylt av historie og gamle skatter. I romjulen blir stemningen magisk både inne og ute. Med de gamle tømmerveggene, omgitt av levende lys og knitring fra peisen, kommer man garantert i julestemning. Mange av dekorasjonene er hjemmelaget.

– Kransene lages midt på stuegulvet, forteller Ane. Hun har lenge før jul hentet inn ulike materialer fra naturen. Store kongler, lerkegreiner og vintergrønt. Og i kombinasjon med klementiner og krydder får man den gode duften av jul i hytta.

– Det beste med å feire jul og nyttår på hytta er å være sammen. Etter at guttene har flyttet ut, er det viktig for oss å ha kvalitetstid som familie. På hytta senker vi skuldrene og finner roen. Vi kommer stort sett hit på lille julaften, og da er vi ferdig med alle juleforberedelser. Vi «lander» på en måte når vi ankommer hytta, sier hun.

Ane liker å dekke opp til fest. Ofte bruker hun naturelement som hun henter fra skogen. Både kongler og lerkegreiner kan være noe av pynten på et festbord.

Les også

 

Fast kost

Ane, som er utdannet kokk, har menyen klar i år som i fjor. Hun har tatt med seg tradisjonen hjemmefra med å ha både langtidsstekt svineribbe, dampet pinnekjøtt, ulike morrpølser, heimelaget kålrabistappe, rødkål og surkål. Til dessert er det mormors oppskrift på «momor-is» som serveres. Det er hjemmelaget is med korinter, hjemmelaget krokan, mokkabønner og konjakk. Det blir liksom ikke helt jul uten den.

Det nydelige juletreet er smakfullt pyntet med kongler og heimelaget pynt, og sprer skikkelig julestemning. Er det ekte eller «kunstig» juletre? spør vi paret.

– Kunstig! kommer det fra begge to i kor. Men de første 14 årene var det ekte juletre, understreker de. De forteller at de måtte inngå et kompromiss, da Bjørn kom heim med selvhugget tre som ofte fikk en blandet mottagelse. Ane ler godt når hun tenker tilbake på dette.

Ane og Bjørn er mest fornøyd med det skreddersydde kjøkkenet som ble laget på mål av Lesjaskog Møbler. Samtidig er de opptatt av gjenbruk og lager nye ting av gamle materialer. Både spisebordet og stuebordet har Bjørn laget av gammelt tømmer fra veggene.


Hyttas fargepalett

Fargepaletten på hytta går i naturfarger. Varme bruntoner, med lyse og sorte kontrastfarger står godt til gamle tømmervegger.


Tre gode råd

1. Undersøk alltid tingenes tilstand i forkant av alle prosjekter. Du kan få mange «gjemte» overraskelser underveis, og de kan ofte komme litt brått på.

2. Ha en sekk full av pågangsmot, helst en som aldri går tom.

3. Bruk god tid, ikke gå inn for å gjøre ferdig alt med det samme.

© 2019 HYTTEMAGASINET. ALLE RETTIGHETER RESERVERES.
Bla til toppen