+18 Tusen ideer i ett
_VA04525
DRØMMEHYTTA: Gunn Kristin og Roger drømte om en hytte med «oppstugu». Det hadde modellen «Romsdal» fra Rinndalshytta, men noen endringer måtte til. Kjøkkenet med dør ut til terrassen ble blant annet flyttet til sørvestsiden av hytta for å få mest mulig sol inn. Og inngangsdøren ble flyttet med tanke på hvor snøen ville føyke og fonne seg.
Tusen ideer i ett
Tusen ideer i ett
_VA04547
SOM NYTT: Et gammelt, rustent og stygt vaskefat, samt vannkannen og tissebøtten som hørte sammen har fått nytt liv. Gunn Kristin fikk rørleggeren til å bore hull i vaskefatet, mens billakkereren lagde en glatt og fin farge på det. Den grønne kanten lagde Gunn Kristin selv. Vaskestolen er funnet på finn.no Servantbatteri både her og på badet ellers er fra Signero Pure.
Tusen ideer i ett
Tusen ideer i ett
Tusen ideer i ett
_VA04583
HELHET: Gunn Kristin hadde fjell, natur, reinsdyr, vinter, ski og utstyr som «tema» da hytta skulle innredes. Et mål var også å få frem lunhet i form av farger og inventar som passer på fjellet. Skiene fra slutten av 1800-tallet er hele 3 meter lange, og støvler, gamasjer og sekk gir miljøet helhet. Skuvsengen har fått myke puter.
Tusen ideer i ett
Tusen ideer i ett
Tusen ideer i ett
Tusen ideer i ett
Tusen ideer i ett
Tusen ideer i ett
Tusen ideer i ett
Tusen ideer i ett
Tusen ideer i ett
Tusen ideer i ett
_VA04745
UTEPLASS: Terrassedelen under tak er fin å ha når det regner. Her er det pyntet med reinsdyrskinn og krokete greiner som er fine å henge lyslykter i. Før vinteren pleier Roger å fylle opp verandaen med ved. Her står den tørt, og det er lettvint å bare åpne verandadøren for å hente inn noen peiskubber.
Tusen ideer i ett
Tusen ideer i ett
Tusen ideer i ett
Tusen ideer i ett
Tusen ideer i ett
I det vi skritter over terskelen til Gunn Kristin Forseth og Roger Pettersens hytte i Trollheimen blir vi forundret over at den er splitter ny. For den var innflytningsklar for bare syv måneder siden, men lukter allerede godt av hytte. En lukt man vanligvis ikke kjenner i nye hytter, men her virkelig oser det.
Hytta i Trollheimen kjøpte de etter mange års drøm om et eget sted. Rogers mor har hytte ved sjøen som familien får låne når de vil, så derfor ble fjellet det naturlige valget siden familien også er glade i skiturer, jakt og bærplukking. Nå er alt dette oppnåelig bare 1,5 times biltur fra hjemstedet i Klæbu.
Gunn Kristin forteller at hun satt på nettet en vårdag i 2009 og søkte opp «hytte maks to timer fra Trondheim». På finn.no fant hun en salgsklar hytte, og i mai besøkte de Reslia for første gang. – Området likte vi, men ikke hytteløsningen, sier Gunn Kristin.
– Vi bestemte oss for å se etter andre steder i samme område, og kontaktet grunneieren. Da fant vi omsider «tomta vår». Men det forelå en utbyggingsavtale med Rindalshytter, og denne avtalen innebar at vi måtte kjøpe ferdig hytte, eller byggesett fra dem.
– Allerede i oktober var grunnarbeidet gjort, så her gikk det fort i svingene, sier Roger og kikker bort på Gunn Kristin. Vi fornemmer at han har en utålmodig og handlekraftig kone som virkelig får fart på sakene.
– Joda, jeg ble vel hovedarkitekten etter hvert, med sterke meninger om hvordan jeg ville ha det, ler Gunn Kristin.
– Vi startet med hyttetypen «Romsdal», og etter en rekke forandringer på de opprinnelige løsningene er vi nå veldig fornøyd med resultatet. Rindalshytter var greie å samarbeide med.
Laftekassa ble bygget inne i produksjonshallen vinteren 2009/2010 og i mai 2010, nøyaktig ett år etter at familien hadde vært på Reslia for første gang, ble tomta ryddet for en meter gammel vintersnø og byggearbeidet på tomta kunne starte.
– Vi valgte å la Rindalshytter gjøre hytta helt ferdig, forteller Gunn Kristin. – Samtidig som snekkerne jobbet, behandlet vi vegger, tak og lister. Det var et sjakktrekk å gjøre dette før listverket ble montert og vindusplasten fjernet.
Mange ideer
Høsten kom, og hytta var så godt som ferdig bygget og beiset. I oktober var leverandøren på ferdigbefaring og vi kunne begynne å innrede og møblere. Venner og familie var allerede bedt på nyttårsfeiring så her var det bare å stå på.
– Men dere skulle ikke ha kommet ennå da, flirer Gunn Kristin. Vi har jo bare hatt hytta i syv måneder, og om et år vil det se helt annerledes ut.
Overalt i hytta ligger det hauger av hytte- og interiørblader til inspirasjon. Gunn Kristin har fag- og mesterbrev som blomsterdekoratør og egen blomster-butikk i Klæbu. På kjøkkenbordet står en fantastisk komposisjon av nyplukkede bregneblader og ville orkidéer plassert i ulike sølvvaser. Så utrolig vakkert.
Barna Karen (10) og Kristine(11), nikker bekreftende på spørsmålet om mamma har mange idéer. Innimellom mors beretninger om hvor hun har funnet ditt – og fått inspirasjon til datt, sitter hun i godsofaen og stjeler noen minutter fra vårt besøk – ivrig opptatt med et nytt interiørblad.
– Roger! Roper hun plutselig ut. – Nå vet jeg hva vi skal bruke reinsdyrhornet til.
Roger blir bedt om å finne frem drill og skruer og bli med ut på trappa. Ved inngangsdøren ligger vannslangen i en haug på bakken. Gunn Kristins plan med det taggete reinsdyrhornet er at dette kan bli en super vannslangeholder på veggen.
Roger skrur mens Gunn Kristin viser frem at reinsdyrhorn er benyttet flere steder i hytta. Håndtakene på kjøkkenskapene er byttet ut med små hornbiter som har god form og et godt grep. Der standardhåndtakene ennå har fått stå, registrerer vi at de er kledd med skinn som er gode å holde i og fine å se på.
Et dristig valg er de to glassbordene som gir plass til 12 på kjøkkenet. Men disse skal byttes ut senere, for hjemme på gården i Klæbu står et stort flott trebord som er tenkt plassert på hytta etter hvert.
«Gården i Klæbu» er gården hvor foreldrene til Gunn Kristin driver gårdsbruk med korn– og kjøttproduksjon, og hvor planen er at Gunn Kristin og Roger etter hvert skal ta over.
Gunn Kristin er enebarn og odelsjente, og dette forplikter. Roger, som til daglig jobber som IT-konsulent på Felleskjøpet i Trondheim, og Gunn Kristin med sin blomsterbutikk, ser at det kan bli vel mye arbeid etter hvert. Allerede nå må de titt og ofte trå til på gården i de travle periodene, og Gunn Kristin er like stødig bak rattet på en traktor som bak blomster-disken.
– En dag jeg var ute og kjørte rundballer fikk jeg se en sånn flott planke i grinda. Skikkelig værslitt og bevokst med lav i vakre farger, forteller Gunn Kristin. Frem og tilbake gikk traktoren, og til slutt ble fristelsen for stor. Hun hoppet ut av førerhuset, hentet en hammer og banket planken løs fra grinda. Dette fikk faren til Gunn Kristin se, og han trodde datteren var blitt helt forrykt. I mosen og lavet på planken så Gunn Kristin de samme fargene som i et bilde hun nettopp hadde malt, og grindplanken kunne derfor bli den perfekte rammen til bildet. En oppgitt far ristet på hodet. Men et vakkert selvmalt bilde med ramme henger nå i gangen på hytta.
Naturen inn
Gunn Kristin er opptatt av naturen rundt hytta og tar den gjerne med inn. Det er blader og blomster i vakre krukker. Et lite sofabord er laget av en stubbe med glassplatetopp festet med sugekopper. Glatte krokete pinner blir til flotte gardinstenger.
Det meste av møbler er hentet fra foreldregården eller funnet i naturen. Slik har hun satt ting sammen og gitt de gamle vakre gjenstandene ny funksjon. Gunn Kristin viser frem en puff hun har laget. Understellet fra en gammel vedovn er brukt som ben og en god pute er plassert oppå.
– Joda, det er noe IKEA her, sier Gunn Kristin og tenker på lampene i matt glass. – Men jeg har modifisert dem litt. Med grove pinner har hun strikket trekk til dem.
Glad i besøk
Rogers mor var veldig fornøyd da hun fikk navnet sitt sirlig malt på den gamle døra til gjesterommet. En koffert plassert på et treunderstell fra en gammel vedovn utgjør nattbordet og understreker at dette er et gjesterom.
– Det er ofte gjester her, sier Roger. Nå har vi sengeplass til 17 fordelt på fire soverom og hems. Vi liker å ha besøk og her kan gjestene kose seg blant alle raritetene som Gunn Kristin finner frem.
Hytta har oppstugu, og på loftet har døtrene hvert sitt soverom. En stor loftstue er også god å ha når venner kommer på besøk. Her mangler fremdeles litt møbler, men sofagruppe og spisegruppe er på plass.
– Og så har vi fått en 47-tommers TV, sier Kristine. Hun og Karen er ganske fornøyde med å ha en teknologiglad pappa. Da ble det i hvert fall ikke en liten reise-TV plassert bak døra.
Det virker ikke som hytta er innredet for pyntens skyld, for det meste her har en god funksjon. Den gamle brødformen på kjøkkenbenken gir rom for tørkerullen. Skistaven på do er en smart dorullholder. De gamle skiene til mor er blitt gardinstang på kjøkkenet. I gangen er den gamle trekjelken blitt garderobehylle. Hver eneste ting skaper en atmosfære som gjør hytta svært personlig og bebodd. Her er det veldig godt å være.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]
Fakta:
Familien har selv valgt ut farger og produkter, men fikk god hjelp fikk fra maling-leverandøren Heimdal Fargehandel AS.
Utvendig er hytta beiset med ett strøk Tjæralin oljebeis 0829 Tinngrå. Ett strøk til skal tas, og den videre vedlikeholdsbeisingen vil bli gjort med en lysere eller nøytral farge for å unngå at hytta blir mørkere og mørkere. Terrassegulvet er oljet med Tjæralin terasseolje/beis – Gylden treolje.
Innvendige vegger og takåser er satt inn med Liberon flytende antikkvoks fargeløs blandet med Gotisk Patina i forholdet 1:10. Den fargeforskjellen som naturlig oppstod mellom uhøvlet og høvlete materialer ble veldig fin.
Tak er satt inn med Hvit tresåpe fra Norsk Trepleie. Det samme er brukt på badet, men da som oljeblandet.
Gulvene er oljet mørke med trestjernes gulvolje i fargen 2037 Kastanje.
Skrogene på kjøkkeninnredningen er selvmalt med fargekode S1010– Y20R, mens dørene ble overlatt til fagfolk for spraymaling. Erfaringsmessig så holder malingen da bedre og flatene blir jevne og fine.
