Dobbelt så langt, dobbelt så fint

Fram og tilbake er dobbelt så langt. Så kan det også bli dobbelt så fint. Familien Whists hytte i Hemsedal er som linjeakevitten. Interiøret har reist jorda rundt for å få sin spesielle karakter. 

Utgangspunktet var en ganske alminnelig Ål-hytte med standardarkitektur på 70 kvadratmeter. Ferdig resultat er blitt en 155 kvadratmeter stor hytte utenom det vanlige. Her møtes varme og kalde vinder. Her møtes gamle og unge, nord og sør, øst og vest. Som Ål-hytter flest var også Whists hytte bygget på et modulsystem fra 1966, skreddersydd til terrenget og konstruert med tanke på lys, vindforhold og utsikt. Cirka 3000 Ål-hytter er bygget i Norge, ca. 50 av dem ligger i Hemsedal.

Familien Whist bestående av; Mor Cathrine, far Georg, samt barna Felix 12, Cathinka 9 og Søren Alexander 7, startet med å leie en slik hytte. Cathrine som er nyutdannet interiørkonsulent, fikk med det samme sansen for planløsningen. Da bekjente opplyste dem om at en Ål hytte lå for salg, et steinkast fra foreldrene til Georgs feriested, da ble fristelsen for stor.

- Vi kjøpte rett og slett usett, innrømmer Cathrine. Jo, det høres vågalt ut, men hytteeieren legger raskt til at de allerede var kjent i området, de elsket naturen, fjellene, skibakken, samt hyttas praktiske og estetiske uttrykk. Hytta var leid ut til et firma på åremål og det passet dem perfekt. Nå fikk familien god tid til å drømme. Kjøpet fant sted i 2008, og med god hjelp fra den lokale snekkeren Thor Owe Solheim, var familien på plass påsken 2011.

FJERN OG NÆR.
- På det tidspunktet sov vi på madrasser på gulvene, forteller Cathrine. Nå er spesialsnekrede køyesenger på plass, det har Terje Kirkebøen fra Hemsedal møbler sørget for. Kirkebøen har også stått for de praktiske garderobeskapene. Kun på vaskerommet er det valgt IKEA. Ellers er alt spesialtilpasset. Knagger og kroker er strategisk plassert. Alt har sin plass og hjelmer og slalåmstøvler skal i egne skap.
Barna mener at de nå har større hytte en hus, men Cathrine avkrefter dette glatt.
- Jeg liker at alt er på et plan, det gir god romfølelse!

Til jul var det 13 gjester til bords. Det fungerte helt fint! Cathrine ler likevel litt oppgitt:
- Hytten ble et større prosjekt enn vi hadde tenkt da, men det er vel mange som har opplevd at dette skjer?
Cathrine sier hytten! Ikke hytta. Hun er fra Bergen, men er født i Porsgrunn og har bodd i London, Paris, Ørsta, Florida, Arizona og Bergen. For ikke lenge siden flyttet hele familien hjem fra et 3 ½ års opphold i Singapore. Da hytta ble kjøpt, bodde de fortsatt i Østen. I 32 grader varme la de planer for sitt nye vinterparadis. Ønskene var mange, i tillegg kom snekkeren stadig med nye forslag.
- Egentlig hadde vi ikke tenkt å skifte panel i stuen, men skjønte at det var lurt slik at vi kunne isolere samtidig.

Familien hadde heller ikke tenkt å bytte terrassedør, men snekkeren overbeviste dem og mente at en stor glassdør ville være kronen på verket. Cathrine forklarer hvordan de øvrige innkjøpene er prioritert:
- Når det kom til varige, permanente innredninger, valgte vi gjerne dyrere løsninger, men der vi kunne bytte, som for eksempel hengelamper og slikt, valgte vi noe billigere.
Familien har tatt med seg mye fra sitt forrige hjem. Hele to fulle containere fra Singapore. Flere av møblene, lyktene og lysene som nå gir hytta karakter, var den gang utemøbler.

Cathrine peker på stuebordet bestående av fire sorte klosser i terrasso. En gang var disse krakker på verandaen. Nå gjør de nytten som sofabord.
En sirkelformet te-lysestake i smijern, var en gang populær lyskilde i deres uterom, men er nå dekorativ på veggen bak spiseplassen. Stolene tilhørende spisebordet, var opprinnelig hvite, de var kjøpt i London, men fraktet til Singapore og ble der trukket om i mørk grå velur. I tillegg ble det laget en egen kjøkkenbrisk i samme stil. Nå har møblene funnet sin plass på hytta. Også stuegardinene har en lignende historie. Ullstoffet produsert av Moon fabrics, er kjøpt i Norge, tatt ut på eksport, sydd i Singapore og hengt opp igjen i den norske fjellheimen. Den røde sofaen er snekret og trukket av Vinse Chiang fra Centrepiece i Singapore.
– Kanskje må den ut? Cathrine legger hodet på skakke: – Jeg får den ikke til å fungere og ønsker meg heller en sofa i blå velur. Familien Whist velger sine saker med fast hånd.
- Jeg er ikke opptatt blomstermønster og slikt, opplyser Cathrine, - Nei da vil jeg heller ha striper og ruter. Kanskje jeg ikke er romantisk?

ANFØTTES I KØYE.
- Vi er veldig sosiale, slår Cathrine Liby Whist fast og forsvarer dermed at hytta ble så mye større enn først tenkt. Mottoet i prosessen ble: Når vi først gjør det, så gjør vi det ordentlig! I dag er det 13 sengeplasser. Hvert av barna har sitt eget rom og dessuten plass til en eller to kamerater der. I tillegg kommer et gjesterom med fire køyer.
– Vi tenkte det skulle være en dobbeltseng her, sier Cathrine, men så endte vi opp med et familierom i stedet. Her kan de ligge andføttes og ha et sted for seg selv.

Med tanke på alle gjestene, er hytta også utstyrt med tre toalett og to luftige badeværelser. Badstue bryr familien seg ikke noe om, men Georg og Cathrine har et bad for seg selv. En badeinnredning fra Java i Indonesia i stabilt resirkulert teak, la premissene for herligheten. Cathrine ville det skulle gjøres skikkelig og med spennende materialer.

Badene måtte være komfortable og helst med utsikt fra badekaret. Og slik ble det! 
Voksenbadet er det eneste rommet i hytta med skiferbelagt gulv. Det var det Georg som bestemte. Cathrine trekker på skuldrene; - Han måtte jo få bestemme noe da!

Det skinner igjennom at det nok er Cathrine som står for mange av valgene. Oppholdet i Singapore ga enorm estetisk inspirasjon, studiene på NKI likeså. Etter eksamen fikk hun pågangsmot til å starte sitt eget byrå, Cafax Design. Når hun hjelper andre, er hun stadig på let etter gode, vakre og brukervennlige løsninger. Det er klart at hun snapper opp noe hun selv kan benytte. Flisene på badet, samt over komfyren, er et slikt funn.
Flisene, Amethyst Pearl, fra Grass Zone, er som smykker å regne.

DET LILLE SORTE.
Kanskje var Cathrines første ideer litt i overkant avantgarde? Eksempelvis ønsket hun større flater i sort. I tradisjonelle Ål hytter er vinduskarmene flate, men da isoleringen ble gjort, fikk Whist-hytta dype vindusposter. Disse ville Cathrine ha sorte.
Maler Odd Harald Roteigen satt foten ned. Hun fikk nøye seg med å ha de innerste karmene sorte. Maleren mente dessuten at det holdt med mørk koks. Cathrine stryker over det hvitkalkede gulvet fra Østerrike, levert av Trækompaniet.
- Vi var inne på sorte gulv, men jeg er glad det ikke ble noe av!

Dørkarmer og dører med enkle speil, er imidlertid sorte og levert av Fjordglass.
Dørklinkene er med sorte skinnhåndtak og bestilt fra Turstyle Design i London. Det skulle imidlertid vise seg at standardene for nøkkelbeslagene er annerledes i England enn i Norge, dermed måte dørene ned igjen og større hull måtte borres. Slik blir det når en velger spesielle løsninger, men Cathrine synes det er verdt strevet. 
- Det er ikke vanskelig å gjøre det likt som alle andre. Men det gidder vi ikke her.

Nei, i Solheisen er blir det gjort på Whists vis. Noe nytt, noe gammelt, noe fra nord, mest fra øst. 

Stats read: 
1 195
Stats like: 
1