De siste årene har hyttene våre blitt stadig likere hverandre, med de samme dyreputene, elghoder i plast, skråstilte ski på veggen, nøttebrune vegger, tekstplakater og en ilter sauebukk i glass og ramme. Nå er ting i ferd med å snu. Det som er kult for noen er kanskje kitsch for andre. En ting er sikkert: Ingen kan ta fra deg gleden av å dyrke din egen stil.
Du kan like godt lære deg ordet med det samme – eklektisk. Det er siste skrik innenfor hytteinteriør, i alle fall hvis vi skal tro Bjørg Owren, kreativ leder hos IFI, informasjonskontoret for farge og interiør.
– De siste årene har vi løpt litt i flokk. Nå har eierne etter hvert blitt tryggere på at hyttene deres ikke trenger å se ut som alle andre. Det er lov å skille seg litt ut og være annerledes, derav uttrykket eklektisk. Det blir et mer sammensurium av ulike ting. Det er lov med mye farger, blande stiler og materialer, sier Owren.
Selv om den norske hyttehistorien går helt tilbake til siste halvdel av 1800-tallet, var det først på 1950 og 60-tallet at hyttebyggingen for alvor skjøt fart her til lands. Gjennom alle disse årene har også innredningen i hyttene endret seg i takt med den økonomiske utviklingen i samfunnet, fra tiår til tiår.
Nøysom innredning
– Måten vi har innredet hyttene på har alltid vært et fotavtrykk av tiden vi lever i. Opp gjennom etterkrigstiden var det nøysomhetsprinsippet som dominerte. Det handlet om å leve det enkle liv, inspirert av den nøysomme bonden. Det bar også innredningen preg av, vi tok gjerne med oss ting vi hadde arvet, vi hadde ikke råd til noe annet, sier Trinelise Dysthe, mangeårig design – og kulturjournalist i Aftenposten og medforfatter av boken «Tingenes århundre- 1900-2000.».
I boken viser hun og Gunvor Øverland til at det var ukeblader som Alle kvinner, Norsk ukeblad, Hjemmet og ikke minst Bonytt, som var smaksskapere innen innredning og utstyr, både i hus og hytter. Etter hvert vokste det frem egne nisje- og livsstilsforretninger med «noe for enhver smak». Dermed valgte mange hytteeiere å følge rådene de fikk i disse forretningene. Slik er det fortsatt i dag.
Idag er hyttelivet i endring fra en enkel materiell standard til høy komfort med avanserte tekniske løsninger med varmekabler, dypfryser, oppvaskmaskin og eget soverom til alle. Samtidig bygger innredningen stort sett over samme lest som hjemme. Trenden med utstoppet elghode og noen reinsdyrhorn på veggen symboliserer naturen utenfor.
Selv synes Dysthe at dagens hyttetrend er en anelse kjedelig, mye fordi alle følger det interiørmagasiner eller hytteprodusenter foreslår.
– Det er sånn det er blitt, vi tør så lite. Vi er veldig avhengig av å gjøre det vi tror andre liker og det de andre nabohyttene har. Det er blitt skapt en felles formforståelse, det er i grunn veldig rart. Slik var det ikke før, sier hun.
Litt for standardisert
Bjørg Owren hos IFI synes dagens hytteinteriør er blitt alt for standardisert og upersonlig.
– Hytteinteriøret er både pent og moderne, men det er uten sjel og atmosfære. Det har vi mistet underveis. Det ligger et stort potensial i å sette et personlig preg på hyttene. Og jeg føler det er ting under utvikling, sier Owren.
Selv vet hun hvor hun ville ha startet.
– Man kan begynne å ta ned dette sauebildet med de store hornene, som alle har. Han er både kjekk og pen han, men når denne ene sauen fremstår som stamfaren til alt som finnes av sauebilder rundt i alle hytter rundt omkring, så blir det litt mye. Det er nesten litt urkomisk. Hvorfor ikke heller ta et bilde selv av naturen rundt hytta og henge det opp. Da får du ditt personlige preg, sier Owren.
Og nettopp her kommer den nye trenden inn med dette litt vanskelige navnet.
– Det handler om å tørre å slippe seg litt løs og fri seg fra denne uniformeringen. Tørre å ta inn litt andre tekstiler, farger og stiler, sier hun.
– Hvem er egentlig dette smakspolitiet som legger føringene for hvordan vi skal innrede hyttene våre?
– Det er et ganske sammensatt bilde. Du har alle disse internasjonale trendbyråene som forer store kjeder og produsenter med trendrapporter. De kommer med sine analyser på hva slags farger og materialer som kommer om 3–4 år. Etter hvert som mange da siterer fra de samme rapportene og gjentar de samme tingene på foredrag og konferanser, så blir det en type selvoppfyllende profetier, sier hun.
Til slutt henger også de store kjedene seg på når de drar ut på sine innkjøpsrunder.
– Disse innkjøperne går jo også litt i flokk, sier Owren.
Slutt med bokstaver
Kristin Hansen-Øvre, kreativt ansvarlig hos Oj Design & Interiør, @ojdesigninterior, er forlengst ferdig med trenden med å kle hytteveggene med bokstaver som former ord som «home» eller «love», selv om kunden måtte ønske det. Sist gang hun hengte opp et dyrehode på en hyttevegg var for over to år siden.
– Det skjer ikke lenger. Vi skal stå inne for det uttrykket vi skaper på hyttene til kundene. De engasjerer oss for at hytta deres skal bli fantastisk fin. Så hender det at de kommer med masse egne forslag, da er det vår jobb å si at det ikke passer inn. Det er sikkert noen som synes vi sier nei for ofte, sier hun.
– Hva pleier bestillingen fra kunden å være?
– Det kan være en kombinasjon av noe de har sett av ting vi har gjort før eller andre steder. Vi jobber hardt for å gjøre nye ting, vi prøver hele tiden å bryte nye barrierer. Vårt motto er å gjøre noe unikt i hvert eneste prosjekt, sier hun.
Derfor er det for lengst ut med lysende elghode på veggen og bilde av den tidligere omtalte bukken.
– Elgen er ut, i stedet jobber vi med å skape nye ting. I fjor dro vi inn et svart-hvitt bilde av en sigarrøykende Jack Nicholson, mest for å bryte opp og gjøre noe annet. Vi forsøker også å endre dekoren, i stedet for at alt bare skal være skinn og rutete mønstre, sier hun.
– Hvorfor innreder alle hytter så likt?
– Jeg tror det blir litt som å dra på polet for å kjøpe en flaske vin. Hvis du ikke har så god kunnskap om vin, så er det vanskelig å vite i hva du skal velge i det store mangfoldet. Da tar du en snarvei, og sjekker på google hva som er anbefalt, sier hun.
Tilsvarende skjer når hytteeierne skal innrede hyttene sine.
– Folk har lyst til at hytta skal bli fin, men de er så travle at de ikke har tid til å sette seg inn i hva som passer sammen. Da velger de noe de har sett andre har, sier Hansen-Øvre.
Hun mener hyttene på Norsk Hyttesenter på Hellerudsletta må ta mye av skylden for at hytteeiere innreder hyttene sine svært likt.
– På Hellerudsletta tror jeg alle hytteprodusentene ser litt på hverandre. I tillegg samarbeider flere med de samme store møbelkjedene, som selger seg inn med sitt varetilbud. Da kan ting bli veldig likt, sier hun.
Selv bruker de et sekstitall ulike leverandører når de innreder hytter, nettopp for å unngå at hyttene blir for like. I tillegg til innredning av hyttene følger de også prosessen tett i hele byggeperioden som normalt tar mellom 6-8 mnd. De bistår med gjennomgang av planløsningen, valg av blant annet fliser, bekledning, armaturer, kjøkken og møblement. Team Oj! bruker så fire uker på å full-innrede hytta etter overtagelse fra entreprenøren.
– Vi ønsker å skape noe helt unikt i hver hytte. Da har vi lyktes, sier hun.
Nå kommer fargene
Dagny Thurmann Moe i Koi Fargestudio mener vi er i ferd med å se en endring i folks fargebruk. Til nå har svært mange hytteeiere valgt å beise hyttene sine innvending i grå eller brunfarger. Hun mener denne monotonien ikke er noe som bare gjelder hyttebransjen, men også de vanlige hjemmene våre, arkitektur, institusjoner, bilparken.
– Men nå «peaker» trenden, det vil si at dette kommer til å bli en umoderne måte å tolke hytteestetikk på sikt. Det har i mange år vært moderne å ha strenge regler for hvordan hyttene våre skal se ut, og dette kommer til å få en naturlig motreaksjon, hvor personlig smak, kultur, historie og egenart vil få en sterkere betydning, sier hun.
– Hvem er premissleverandøren for hvordan vi innreder hyttene våre i dag?
– Det er hytteprodusentene, men også tiden vi er i, som leverer premissene.
– Hvorfor har jordfargene blitt det ene akseptable i valg av innvendige farger?
– Av mangel på ønske om egenart eller kanskje drømmen om å leve i en katalog. Kanskje frykten for å skille seg ut og en manglende interesse i kultur og historie, sier hun.
Riis Interiør AS står bak innredningen på flere av hyttene på Norsk Hyttesenter på Hellerudsletta. Interiørkonsulent Else Marie Risøe Evensen tror flere av dagens visningshytter ofte blir veldig like så lenge kundene ikke er med på prosessen for å gjøre en forskjell.
– Jeg tror hytteleverandørene etter hvert kommer til å bruke mye mer interiørarkitekter og konsulenter enn de gjør i dag, dermed vil kundene også bli presentert for ulike stilarter. Nå putter de bare inn en på tampen, sier Risøe Evensen.
Trekker naturen inn
Gry Homleid og Elisabeth Halbjørhus driver Innredningshjelpen og har stylet utallige hytter i Telemarksområdet. De har tidligere brukt lampeskjermer med dyremotiv, svart-hvitt bilder av sau, i tillegg til brune vegger.
– Vi bytter jo ut varelageret kontinuerlig så akkurat disse elementene er ikke ting vi jobber så mye med nå. Når det er sagt er dette elementer som ofte går igjen hos folk fordi de fleste hytteeiere ønsker å trekke inn naturen og skape en lun atmosfære hvor man kan koble ut fra hverdagens stress og mas, sier de to.
De understreker at naturelementer står sterkt i trendbildet, noe det vil fortsette å gjøre i hytteverdenen.
– Vi bruker mye naturmaterialer som ull, skinn, treverk, stein og lin. Gjerne i kombinasjon med andre elementer som er i trendbildet. For oss er det viktig å trekke inn naturens egne elementer når vi styler hytter. Vi bruker mye mose, kvist, løv og stein for å skape den rette atmosfæren. Dette gir en ro og skaper et hyggelig miljø.
– Er dere enig i argumentet om at svært mange av dagens hytter fremstår som lite personlige?
– Både ja og nei. Noen hytter er nybygd i funkisstil og ønsker man den lune atmosfæren her kan det være fint å trekke inn bondebord, gamle treski og andre gjenbrukselementer slik at det ikke blir for sterilt. Man vil jo gjerne ha en hyttefølelse.
Naboen ser til naboen
Hun mener det er vanskelig å unngå at mange innreder hyttene sine likt.
– Det er alltid trender, hvor naboene ser på hva andre naboer gjør og så vil de gjøre det samme. Den trenden tror jeg vi ikke kommer forbi. Det blir feil å kalle hytta et utstillingsvindu, men før hadde du med deg folk hjem på middag. Nå tar du dem med deg på hytta, det er der du tilbringer mye tid sammen med vennene dine, sier hun.
– Er det noe du konsekvent sier blankt nei til?
– Ikke blankt nei. Hvis kundene har et ønske gjør jeg alt for å tilpasse dette så godt som jeg kan. Hvis de har noen gamle ski de ønsker å ha med, så forsøker jeg å ikke sette dem på skrå. I stedet prøver jeg å integrere dem slik at det ikke bare henger et par ski på veggen, men at det er en del av helheten, sier hun.
– Grenser ikke mye av dagens interiørtrender til kitsch?
– Nei, det er feil bruk av ordet. Kitsch blir det når det handler om overbruk. Med en nennsom bruk, hvor tingene er integrert som en del av helheten, så blir det ikke kitsch. Du kan ha elementer av det meste, det handler bare om ikke å overdrive. Hvis det bare er én ting som er kitsch så kan det fungere, men hvis alt er rart blir det omvendt, sier hun.
Samme oppfatning har Benedicte Sunde, kurator ved Design- og arkitektursenteret Doga. Hun mener hyttene i dag fremstår langt mer ekstrovert enn tidligere. Derfor er det viktig å vise frem hyttene sine slik interiørmagasinene og hyttemessene mener de skal fremstå.
– Før stengte vi naturen ute, da hadde hyttene, som gjerne var seterstuer, små vinduer grunnet byggeskikk og klima. Nå ligger de fleste hyttene i store hyttefelt, med store åpne glassfasader. Samtidig har vi blitt mer sosiale enn før, og da er det viktig å vise hvordan de har det inne i hyttene.
– Er det litt konkurranse om å vise seg frem?
– Absolutt. Det ligger mye prestisje i å vise frem hva man har, at du har den konkrete franske peisen Gyrofocus, designet av Dominique Imbert i 1968, som henger ned fra taket. Det er ikke så nøye om den fungerer for våre forhold, det viktige er estetikken og signaleffekten den gestalter. Det handler mer om den rikdommen du viser enn om den gode smaken, sier Sunde.
For mange hytteeiere er det ting de bare må ha, selv om det nødvendigvis ikke passer inn i hyttas øvrige interiør.
– Vi har utviklet et klassedelt samfunn i dette landet. Det må vi bare innse. Det preger også hytteinteriøret. De som er ekstremt rike skal ha Harald Sohlbergs Vinternatt i Rondane. Det må de bare ha. Det finnes rundt 250 trykk av motivet, noen akvareller og pasteller og enkelte av disse henger rundt i diverse hytter. Og så har du hvermannsens svar på Sohlberg som gjerne er naturfotografier, og enkelte slår til med utstoppede dyr, sier Sunde.
– Synes du hyttene er blitt for like og litt kjedelig?
– Ja, det synes jeg. De er blitt litt sjelløse, det er skrudd sammen over samme lest. Det er det uheldige med denne type masseproduserte nøkkelferdige hytter. Det kunne du ikke si om den gamle Ålhytta, akademikernes våte hyttedrøm. De var modulbaserte og har en variasjon som fremdeles gjør den ettertraktet, sier Sunde.
