Med ferieloven fra 1947 ble hytter allemannseie. Interiøret var enten utsorterte møbler hjemmefra eller møbler som hadde gått i arv gjennom familien.
Men velstandsøkningen på 1960-tallet gjorde at folk fikk mer fritid og penger, og følgelig flere som kunne og ville ha hytte.
De var gjerne små og svært enkelt utstyrt. Som regel uten innlagt strøm, vann og toalett. Denne enkelheten gjenspeiler seg også i interiøret, og det var i stor grad snakk om å bruke møbler som ikke lenger var bra nok for huset.
Samtidig utviklet det seg en egen hyttestil på møbler – sofaer med eksponerte fururammer, hvor både armlener og sidevanger er trehvite. Trauste, tradisjonelle farger som fjøsrød, rørosrød, flaskegrønn, eller kongeblå.
– Etter møbelmessen i Stockholm i 1965, hvor de hadde egen utstilling for hyttemøbler, begynte hyttemøbel-designet å ta av i det norske markedet. Hyttemøbler ble populært, og flere begynte å produsere, forteller Mats Linder, forfatter av boken Norske Design Møbler 1940–1975.
På 1950-tallet var mange møbler laget av teak, men på 1960 ble møbler av kvistren furu en vinner. Og med furumøblene Biri og Futurum, skylte det en furubølge over det norske hyttemøbel-markedet.
– Det ble produsert hyttemøbler i ren, enkel stil. Sofaene og stolene var nette møbler, og gjerne med enkle, skårne puter trukket med ullstoff. De var produksjonsorientert, og ble derfor relativt rimelige møbler, sier Linder.
Elsa Solheim og mannen Nordahl Solheim ble invitert av Møbelprodusentenes landsforening til å lage et hytteinteriør, både sofagruppe, spisestue og hybelkjøkken. Blant annet laget de den kjente glidestolen. Serien fikk navnet Fjord og ble produsert av Hardanger Møbelfabrikk.
Men det var flere hyttemøblement som ble markedsvinnere på 1960-tallet, blant annet Ingmar Rellings benkeseksjon Dag og Natt, Futurum-sofaene, samt stol- og sofaserien Biri.
I forbindelse med at Trybo-hytta ble lansert i 1969, laget Edvin Helseth modulsystemet Trybo i furu. Det var systemmøbler med mange muligheter, og de første flatpakkede møblene, før IKEA kom på banen.
Etter hvert ble det mindre håndverk og mer industri på 70-tallet.
– Det ble større konkurranse på pris, og det førte til mer halvfabrikata, sier Elsa Solheim.
På 1980-tallet var det fortsatt mye furumøbler på hyttene. Først på 1990-tallet ble man for alvor lei furu, og skiftet det ut med mer moderne funkismøbler.
Espe Industri leverte på 80-tallet kjøkkenbestselgeren «Espen» til mange hytteeiere. Det var heltre furukjøkken med smijernshåndtak og smijernsgrep.
Kistefos Møbler, som har produsert mange hyttemøbler de siste par tiårene, sier at det på 1990-tallet ble populært med myke og behagelige sofagrupper. Nå ville ikke folk lenger ha enkle sofaer med mye eksponert tre.
– Folk ville ha overstoppede salonger som var myke og behagelige. Samtidig skulle møblene ha detaljer inspirert fra gamle bondemøblene fra 1800-tallet. Derfor hadde mange av våre produkter også partier med aldringsmaling og slitte uttrykk, sier Tonny Lindahl hos Kistefos Møbler.
Malte motiver på møblene ble så populært at møbelprodusenten måtte ansatte egen malekunstner. Treverk på møblene ble antikkbehandlet, med et slitt uttrykk, for å se gamle ut.
– Fra 2003 eksploderte det norske forbruket for alvor, noe som kom til uttrykk i hyttas interiør. Det er fortsatt mange av de enkle hyttene fra 1960-tallet, men det er samtidig to nye trender som har fått feste i løpet av de siste årene, mener professor i miljøhistorie, Finn Arne Jørgensen ved Universitetet i Stavanger.
– Den ene trenden er «Røkkepalassene», som inneholder samme luksuriøse fasiliter man er vant til hjemmefra.
Den andre trenden er å ha samme stil på hytta som man har i eneboligen hjemme. Samme størrelse, samme type fasiliteter, og samme moderne design — ofte skandinavisk stil. Ryddige, glossy og stilige hytter som ofte har et Bonytt-riktig uttrykk.
