Nå Leser
Bom fallera i Hytte-Norge

Bom fallera i Hytte-Norge

  • Det finnes trolig rundt 2000 hytteveier som ennå ikke har en bomvei-ordning, men de blir det stadig færre av.

Tekst: Arve Henriksen

Det er en stadig økende trend at hyttegrender og velforeninger ønsker å avgrense trafikken inn til sine hytteeiendommer.

Det mener i alle fall Ole Kristian Hove, formann for OSN, en gruppering av de største aktørene innen områdesikring. De merker en stor pågang etter elektroniske bomveiløsninger.

– Det er nok flere årsaker til dette, men vi ser at stadig større verdier flyttes til fjells. I dag har folk nesten like mye verdier på hytta som de har hjemme. Og på mange steder ligger det åpent for fri ferdsel inn til hytteområdene, sier Hove. Han er til daglig leder i Foraas Områdesikring AS.

Hove mener også trenden med innbrudd viser at områder der kjeltringene kan komme til med bil, har lettere for å bli utsatt for tyveri enn områder som er sperret med bom.

 



Folk snur heller

– Der det er bom snur folk, der det ikke er bom fortsetter folk inn, sier han.



I dag finnes det en rekke ulike løsninger innenfor bomløsninger. Der det tidligere var ramper, hvor du fysisk måtte ut av bilen for å putte penger i en konvolutt, kan nå det meste løses ved hjelp av myntinnkast eller via mobiltelefonen.

– I dag finnes det alt fra rimelige løsninger ned til 20 000 kroner, til tyngre og større bomtyper, som har andre kvaliteter, både mekanisk og elektronisk. Disse kan koste fra 50 000 til 80 000 kroner og oppover, sier Hove.

Det er heller ikke bare velforeninger som nå investerer i veibommer. Stadig flere hytteeiere går sammen om en felles bom til kortere veistrekninger.

 

Dominoeffekt

– Det er en slags dominoeffekt. Etterhvert som områdene bygges ut, blir det flere veier inn til hyttene. Og da vil flere ha bommer også, sier han.

For velforeninger er det også god økonomi i å investere i en elektronisk bom, som fysisk stenger veien.

– Er det en større vei inn til eksempelvis 100 hytter, så er det gjerne en parkeringsplass i enden av denne veien. En veibom kan finansiere mye av driften av en slik vei. Vi har sett eksempler på at omsetningen har økt med over 80 prosent der man har gått fra de gammeldagse stålboksene med penger, til en betalingsautomat.

En del mindre områder velger hyttenaboer å spleise på en bom som eierne styrer via sms. Mange av bomløsningene kan også kompletteres med egne kamera. Det er også mulig å lease veibommer. Det forutsettes imidlertid at man er registrert i Brønnøysundregistrene som et veilag.

–  De enkleste bommene fungerer bra, men de har noen minuseffekter. Blant annet går de ikke i fri hvis strømmen går, da må den fysisk sveives opp, sier Hove.

Les også

Stort potensial

Hos OSN anslår man at det i dag er rundt 2000 hytteveier som fortsatt ikke har investert i veibomløsning.

–  I tillegg kommer jo alle nye felt som stadig bygges ut Det er derfor et sterkt økende marked. Jeg vil tippe at det står mellom 500 og 700 ulike anlegg rundt i landet i dag, sier Hove.

En av dem som har tjent gode penger på å investere i veibom, er Klæbu Idrettslag i Sør-Trøndelag. De eier Gjenvollhytta, ei idrettshytte som ble bygget av Klæbu idrettslag og sto ferdig i 1980. Etter at de installerte en elektronisk bom har de kunnet finansiere vedlikeholdet av hytta takket være disse veimidlene.

I 2011 ble det begått tre innbrudd i skihytta, ved at tyver klarte å bryte opp veibommen. Takket være overvåkingskameraet ved bomstasjonen klarte politiet å identifisere gjerningsmennene. Samtidig ble bommen forsterket, slik at det ikke lenger er mulig å bryte den opp.

–  Bommen har hatt stor betydning for idrettslaget, den forenklet mye og den ga oss langt større inntekter, sier Svein Rikstad, som er leder for styret av lagshytta i Klæbu.

Etter at den elektroniske bommen ble satt opp, økte inntektene fra 100 000 til 200 000 kroner.

– Men det må også sies at dette betyr utgifter, ikke minst i forbindelse med kortbruk og vedlikehold. For to år siden hadde vi 200 000 i brutto inntekt, men satt igjen med null i netto. Brøyteutgiftene endte på 100 000 kroner, grunneieren skulle ha mellom 30 000 og 50 000 kroner. I tillegg kom utgifter til reparasjon og vedlikehold, sier Rikstad.

Normalt sitter idrettslaget igjen med rundt 50 000 i netto overskudd.

Hva er din reaksjon?
Forelsket
0
Ikke sikker
0
Liker
0
Supert
0
Tullete
0
© 2019 HYTTEMAGASINET. ALLE RETTIGHETER RESERVERES.
Bla til toppen