Nye vinduer kan gi deg store gevinster

En del av hyttekosen for mange er små-rutete vinduer, med litt slitte sprosser – og gjerne med dugg og is som smelter på innsiden av vinduet. Men idyllen kan bli kort-varig om du ikke sørger for at hyttas «øyne» har riktige kvaliteter.

Om du bygger nytt – eller om tiden er inne for å skifte vinduer – er det viktig å vite hva du skal se etter, og for de fleste handler det om det visuelle, prisen og u-verdien. Når vi kan fortelle deg at u-verdien måles i W/m2K er det lett å skjønne at dette er komplett uforståelig. Det eneste du behøver å vite er egentlig at et lavere tall betyr et bedre varmeisolerende vindu.

– Når man vurderer vindustype er det ikke uten betydning hvor vinduene skal stå, sier Ola Solem hos trønderbedriften Storås Trevare.
– Et vindu på hytta ytterst i havgapet på en forblåst øy er eksponert for ekstremt mye vind og vann. Gradestokken viser sjelden under null, og det er ikke først og fremst krav til u-verdier som burde være avgjørende. Vindtetthet vil her være viktig, og gode tettelister nødvendig. På Røros, derimot, er det viktigere med god isolasjonsevne (u-verdien), sier Solem.
Anders Fjorden hos Røros Bruk er enig:

– Dersom hytta ligger værhardt til, med horisontalt regn og hyppige stormer, er nok fastkarm med 3-lags glass det beste. Men dette er selvsagt avhengig av glassvalgene. Du kan godt få levert et vindu med to lag glass, energi og gass, som er bedre enn et med tre lag vanlig glass. Dersom du velger et vindu som skal kunne åpnes, er et koblet vindu minst like bra som andre. Det meste avhenger av glassvalget og ikke minst produsenten. Vi mener at du får et godt vindu dersom du velger et fra en produsent som er tilsluttet NDVK (Norsk Dør og Vinduskontroll), sier Fjorden.

Ekspertene er skjønte enige om at det gode, gamle koblete vinduet har fått ufortjent mye pes.
Når det stadig vekk er en storselger i det norske markedet er det ikke minst fordi det har blitt et mye bedre produkt. Det kombinerer gamle tradisjoner og estetikk med moderne forskning og produksjon.

– Noe av det som var til størst irritasjon og bekymring tidligere, var at kittet løsnet og forsvant, at koblingsskruer satt helt fast, koblingsbeslaget fungerte ikke. Slik er det ikke lengre, sier Ola Solem.

I en periode med mye fokus på brukervennlighet og vedlikehold har produsentene lansert en rekke varianter som skal kombinere det estetiske med det praktiske, og redusere vedlikeholdet. Dermed fikk vi også utenpåliggende sprosser som ved første øyekast kan se ekte ut, og som ikke minst har opplagte fordeler når vinduene skal vaseks – og males.

Sprosser hører hytter til, og kan jo i prinsippet brukes på alle vinduer og i mange varianter. Svakhet med dette er jo nettopp estetikk, samtidig som det kanskje vil kreve ekstra vedlikehold på sprossene som er utsatt for vær og vind. Derfor er det i dag varianter av aluminium og plast.

– Utenpåliggende sprosser har vel kun til hensikt å gi hus/hytter et «penere» utseende, og kan ha sin misjon dersom du betrakter huset på avstand, mener Fjorden.

– Vedlikeholdet av selve sprossene er ikke nødvendigvis den morsomste jobben, og erfaringsmessig har utenpåliggende sprosser av tre lett for slå seg og «falle fra hverandre». Alternativet er plast eller aluminium, men disse har også sine svakheter, forklarer Fjorden som også nevner et annet alternativ; sprosser som er lagt inne i isolerruten, mellom glassene. Disse kan være produsert i aluminium eller tre. Dersom disse er laget av tre er det viktig at trevirket har en lav trefuktighet for å unngå kondens inne i ruten. Dersom aluminiumssprossene er av den type som er i kontakt med ytre- og indre glass, vil vi få en kuldebro med påfølgende dårligere U-verdi.

Ønsker du et vindu med ekte gjennomgående sprosser, er koblede vinduer det riktige valget. Det er både Fjorden og Solem skjønt enige om.

Finnes det noen tommelfingerregel for hva det vil gjøre med fyringsutgifter/-behov om du bytter fra gamle 1-lags vinduer (med isrosetter) til helt nye 3-lags som holder kravene til u-standard, og vel så det?

Fjorden gir oss et eksempel:

– Et 3mm vindu av enkelt glass har en U-verdi på ca. 6,0, tilsvarende for et moderne vindu er 1,2. Dersom innetemperaturen er pluss 20 og ute minus 10 blir dette en differanse på 30 grader I løpet av et døgn vil du da for hver kvadratmeter vindusflate måtte tilføre ca. 3,45 kWh. Dersom hytta har 25 kvm med vindu, betyr dette en fyringsutgift på kr. 86,25 pr. døgn forutsatt en strømpris på kr. 1,00 pr. kWh. Eller kortversjonen for deg som synes det blir mye rare tall og bokstaver: Du sparer penger på kvalitetsvinduer!

Men det handler ikke nødvendigvis bare om å kjøpe nytt. Ola Solem forteller at de lager nesten hva som helst på bestilling – i tillegg til at gamle vinduer lar seg restaurere.

– I dag vil det være mulig å få bestilt og levert det meste. Og det gode budskap er at spesialtilpasning når det gjelder mål og utførelse ikke er avskrekkende dyrt. De fleste fabrikkene har opplegg for ordreproduksjon i dag, sier Solem.

– Det kan være verdt å nevne at oppussing av eksisterende vinduer, kanskje i kombinasjon med noe nytt, kan være et alternativ. Ofte er rammene skadet av råte på grunn av fukt og manglende vedlikehold. En del mindre fabrikker kan tilby å lage nye rammer. Karmene kan være gode. Og man sparer mye på snekkerarbeidet som er nødvendig når vinduer skal skiftes. I vårt klima vil det alltid være behov for vedlikehold, og om dette gjøres ofte nok, og riktig, vil vinduene vare nesten evig, mener Solem som også mener kundene skal være oppmerksomme:

– Konkurransen i markedet har gjort at prisene er lave og varierer ikke mye på like produkter. Så når det dukker opp produkter med betydelig lavere pris kan det være verdt å sjekke kvaliteten nærmere. En bjelle bør ringe, mener Solem.

 

Nyttig å vite om gamle vinduer

* Produksjonsteknologien er stort sett den samme – du får det du betaler for.

* Enkelt, klart glass er det rimeligste.

* Velger du en isolerrute, vil prisen avhenge av hvilke egenskaper du ønsker. Glasset blir pådampet et belegg avhengig av hvilken funksjon det skal ha, isolasjon, solavskjerming eller også utseende (fargenyanse).

* Velger du ferdig behandlede vinduer, slipper du å tenke på vedlikeholdet de første årene, avhengig av beliggenhet. Og for deg som velger sprossevinduer sparer du opplagt mye fiklete arbeid og irritasjon ved å velge ferdig behandlet.

* Fugemassen/«kittet» på moderne koblede vinduer trenger ikke maling så du trenger ikke å male 2 mm inn på glasset som var «standarden» i «gamle dager.

* Det finnes «billigvinduer», både med for dårlig U-verdi, og dårlige sammenføyninger i ramme og karm. Den alvorligste feilen er dersom det oppstår lekkasje i hjørneforbindelsen i karmen. Etter at vinduet er satt inn i veggen, vil ikke en lekkasje vises før du ser antydning til råte/vannskader på selve veggen. I tillegg kan kvaliteten på trevirket være for dårlig, hurtigvokst og med manglende impregnering slik at råteskader lett oppstår. Dette ser du heller ikke før etter noen år.

* Anbefalingen er at du benytter vindu fra en produsent som er tilsluttet NDVK og gjerne også NIK (Norsk Impregneringskontroll).

* Tommelfingerregelen er at det

Stats read: 
5 291
Stats like: 
8