Selger som varm ved

Nordmenn er ikke bare opptatt av været. Vi er besynderlig opptatt av fyring. Forfatter og vedentusiast Lars Mytting har solgt 109 000 bøker om ved. Selv er han sjokkert over responsen.

På en vedstabel kjenner du mannen. Slik er det. Kanskje har vi alltid visst dette. Men ingen har riktig satt ord på det før nå: Hvordan vedhugst, tørking og stabling dekker langt flere behov enn de fysiske. Hvordan redskaper, fyringsteknikker og følelsen bare en varm peis kan gi, fyller en hverdag med noe som kanskje er mening.

HODERYSTING OG OVERBÆRENHET.
Slik virker det i alle fall på responsen Lars Myttings bok har fått. Førsteopplag på 4000 eksemplarer var rikelig, trodde både forfatter og forlag. Etter ni opplag er antallet oppe i 109 000. Få aviser har anmeldt boken. Ingen massive reklamekampanjer ligger bak. Men lesere melder seg daglig til forfatteren med respons, tips og egne erfaringer. Årets mest usannsynlige boksuksess er et faktum.
- Det akselererer så vanvittig. Slikt skjer av og til med bøker i Norge, det er nesten urettferdig at folk samler seg sånn rundt én bok. Det er et slags litteraturens Joker Nord. Ingen kjenner spillereglene, sier Mytting selv.

Å FORBEREDE VINTEREN.
I Norge er vedfyring både nødvendighet og kultur. Vi bruker 1,5 millioner tonn ved årlig, derav 0,2 millioner tonn i fritids­boliger. Det er med andre ord mange av oss hytteeiere som sliter og strever med sag og øks, hvis man da ikke er så råflott at man bare bestiller inn all veden man behøver. Men det er noe eget med å slite litt.
Og den som skal kose seg i en varm hytte og foran knitrende peisbål gjør lurt i å forberede seg godt for vinteren.
Men er du dreven vedhogger, enten du nå bruker motorsag eller øks, så vet du at du ikke skal ut å bakse med trærne nå. 

BLIR ALDRI TØRT.
Vedhogst sent på året kan gi store kvalitetsproblemer. Mange har erfart at noen ladninger med ved aldri blir tørre, uansett hvor lenge de får ligge. Dette gjelder særlig trær som blir felt utpå høsten, som blir liggende i skogen en stund, eller blir liggende rå i tette vedskjul. Her er årsaken: Dersom trevirke får dårlig tørk i starten vil ikke fukten noen gang synke så lavt som på trevirke som har tørket fort. Når tørken ikke kommer i gang, starter dessuten den naturlige nedbrytningsprosessen av treet. Bakterier begynner å etablere seg, og enzymer og slim danner en film rundt de innvendige trefibrene. Slimet hindrer vannet i å fordampe helt, men også i ovnen vil du slite. For slimet vil hindre kontakt med oksygenet slik at forbrenningen går tregt.
Ved består av brennbart materiale (tørrstoff), vann og aske. Jo mindre vann    i veden, jo større blir den effektive brennverdien. Det vil si at tørr ved gir mer effektiv varme. Vekten av tørrstoffet per volumenhet varierer mellom treslagene (men brennverdien per kilo ved med samme fuktighet er så å si lik for alle treslag).

Brennverdien per volumenhet varierer fordi noen treslag er «tettvokste», andre har løsere ved.
Trærnes årssyklus gjør at det er best å felle dem om vinteren eller våren, i god tid før løvet spretter. Da har treverket minst fuktighet i seg, og tørkingen vil gå raskere. Mot våren og sommeren blir det vesentlig mer fuktighet som skal tørkes ut, og trærne blir dermed tyngre å håndtere. 

STADIG HÅP.
Sen vinter og tidlig vår er den beste hogsttiden, men skulle dere være for sent ute, eller ikke har anledning til å hogge før forsommeren, er det fremdeles håp. Tørking, selv av dyvåte kubber om forsommeren går raskere enn mange tror. Men bruk da et par vedhogger-triks. Syrefelling er den første. Da felles trærne og får ligge med kvist, blader og topp intakt. Treet vil fortsette å vokse og trekke næring, og dermed fuktighet ut fra stammen.
Å slindbarke er en annen måte å påskynde tørken. Da lages to-tre langsgående snitt i stokkene, enten med øks, barkespade eller motorsag. Slinding kan fint kombineres med syrefelling.

Sommeren er defintivt ingen god tid for vedhoggere. Da vil arbeidet være ekstra tungt, knott og mygg suse frem fra trær som felles, og svetten hagle under sikkerhetsutstyret. Og sikkerheten, den tar en vedhogger alvorlig!

DEN BESTE VEDEN.
Kvalitetsforskjellen på ved ligger altså foruten tørkingen, i brennverdien, i praksis et tall på hvor tettvokst treet er. Harde treslag veier mer, og gir mer varme enn porøst tre av samme volum. For eksempel gir en eikekubbe 60 % mer varme enn en like stor kubbe gråor. Men kilo for kilo gir gråor og eik samme varme. Slik sett burde egentlig ved veies etter vekt og fuktinnhold. Et problem med dette er naturligvis at man risikerer å betale ekstra for å bli pålurt rå ved. Men i år har Norsk institutt for skog og landskap innledet et prosjekt for på sikt å energimerke ved etter hvor mange kilowattimer de inneholder. Dette kan også slippe gran og andre, lettere, treslag inn på markedet.

Tettheten for trærne finnes i mange tabeller, men det er gjennomsnittlige tall. Store variasjoner kan forekomme innenfor hvert treslag. Særlig på gran og furu. Men vedfyringens gleder ligger ikke i desimaler, selv om de harde løvtreslagene er de mest ettertraktede.

Bjørk – høy og velfortjent rang som fyringsved, 74 % av norsk løvskog er bjørk, men mange henger seg opp i at det bare er bjørk som gjelder. Det er det ikke, selv om bjørk (men kanskje ikke fjellbjørk) er en drøm å håndtere i forhold til gran og furu. Bjørk trenger rask tørk, men det trengs lite kvisting, og den er lett å kløyve og stable. I ovnen er brennverdien høy, veden skyter ikke glør, og den etterlater en intens bunn av glør. Neveren er også lettantennelig.

Gran – brennverdien er vanligvis lav og den brenner til aske uten å etterlate seg intense glør. Men gammel, sentvoksende gran er tung og full av energi. Gran kan være tung å felle og ha så mye bar at man ikke ser stammen. Den kan også være stri å kløyve med øks fordi treet er seigt og har grove kvister. Etter tørk er den lett å kløyve opp i småpinner, og ethvert vedlager må ha opptenningsved av gran. I ovnen brenner gran lett og gir raskt varme. Den er derfor prima når man skal fyre opp en kald hytte! Som andre nåletrær har den tett struktur innvendig som gjør at veden slår gnister og spraker når kvae­lommene eksploderer. Mange liker knitringen, men gran er nok best egnet i ovn eller peis med glassdører.

Furu – mindre furuer er gode vedtrær. Stammen er rak og den er lett å kviste. Brennverdien er bra, og den er ypperlig fyringsved når den er godt tørket. Rå furu derimot, er nesten umulig å få fyr på. I ovnen gir furu stor flamme med mye lys, og det kan være et knep for å få fint peisbål. Når et furutre blir skadet skiller det ut store mengder kvae for å beskytte såret. Veden rundt blir dermed mettet av harpiks og slik ved kalles tyrived. Den brenner godt, er fin til opptenning, men soter mye.

Eik – hovedårsaken til eikas fortreffelighet er at den er ekstremt hard og seig. Brennverdien er den høyeste av våre vanlige treslag (bare marginalt slått av bøk).

Osp – tresorten fyrstikker er laget av. Årsaken er at osp brenner jevnt med rolig flamme og at treet er lett å dele jevnt. Brennverdien er ikke av de beste, men siden den er lett å kløyve gir den fin opptenningsved. Noen ganger kan osp oppføre seg pussig under tørking og la det bli igjen lommer med fuktighet, selv om den er behandlet etter alle kunstens regler.

VEDOMSORG.
Det merkes fort om det er lagt omsorg i vedbehandlingen. Kapping, kløyving og stablemåte gir reelle kvalitetsforskjeller. Dårlig tørket ved er vanskelig å tenne, gir mindre varme, og glaserer pipa. I tillegg til motvillig forbrenning og susing under brenning, kjennetegnes rå ved på mørk røyk fra pipa.
Kvalitetskriteriet for ved er enkelt. Veden skal være så tørr som mulig. 20 % er minstekravet i handelen for å kalles «tørr». Men ved kan bli tørrere, gjerne 15 % hvis hogsten skjer til riktig tid og tørkeforholdene er normalt gode. Mindre enn 12-14 % er vanskelig å få. Selv et gammelt, gulnet furupanel har 7-8 % fukt i seg når det er som tørrest vinterstid. 
I rå ved utgjør fuktighet oppimot halvparten av vekten, kanskje mer. En favn vinterhogd bjørk skal for eksempel gi fra seg 7-800 liter vann før den er fyringsklar. Det høres mye ut, men ved tørker forbausende fort hvis den kappes og kløyves raskt og riktig etter felling. Noen hevder at ved trenger ett og to år på å tørke, men da er veden enten ikke kappet opp, felt sent, eller lagt på et sted med dårlige tørkeforhold. Faktum er at ved kan være fyringsklar etter to måneder hvis tørkingen skjer om våren og man stabler den slik at den har god luftsirkulasjon.

Første bud for god tørking er at kort ved tørker fortere enn lang ved. Væten går nemlig 10-15 ganger raskere ut av endeveden enn langsidene. Andre bud er å kløyve den, for bark og never holder på fuktigheten nesten som skallet på en appelsin, og kløyving gir fart på tørkingen. 

En klassisk norsk regel er at veden skal være felt, kløyvet og stablet innen påske. Da vil den være tørr til sankthans, altså etter bare to måneder. Etter to måneder kan veden ha bare 15 % fukt. Da er det i praksis ingenting å hente i å la den ligge lenger, og den kan taes over i vedkjeller eller skjul.
Et vanlig knep for å avsløre våt ved er å slå to kubber mot hverandre. Tørr ved vil gi en hard klingelyd, mens et dumpt smell uten etterklang tyder på mye fuktighet. Et annet skille mellom rå og tørr ved er lukten. Sprekker i endeveden er også et godt tegn. Stryker du flytende oppvaskmiddel på endeveden og blåser av all kraft i den andre, vil det komme bobler i den hvis veden er tørr!

SÅ DER STÅR DU.
Den tørre veden er på plass. Sur høst og kald vinter kan bare komme. Men spørsmålet er; hvor mye varme får du? Vel. En kilo helt tørr ved inneholder 5,32 kWh energi uansett treslag. Uansett om en fyrer opp en kilo eik eller en kilo skrapved vil du få samme varmemengde. (De viktigste unntakene er never og bjørkekvist som avgir 20 % mer). Men i praksis blir resultatet lavere enn 5,32kWh. Det vanlige er å regne 3,2 kWh per kilo. Norsk ved nevner 2,5 kWh per fastkubikkmeter i effektiv brennverdi. Svinnet skyldes fuktinnholdet i veden, og ovnen du har. Ingen ovner greier å utnytte all energien i veden, blant annet på grunn av ufullstendig forbrenning og varmetap til pipa. Gamle ovner har gjerne en effektivitet på 40-60 %. Moderne, rentbrennende ovner mellom 60-80 %. Mens en åpen peis ikke har mer enn 10-15 % effektivitet.

Fra peisen får du altså ikke mye varme å snakke om. Men etter alt det slitet skal vi jo ha det hyggelig også?

Stats read: 
14 327
Stats like: 
11