Treverk aldrer med verdighet

Vi kan være enige om at tre er vakkert! Derimot skal du være både kunnskapsrik og kanskje litt heldig om trevirket skal eldes med verdighet.

De færreste av oss ønsker å bruke ferie og fritid til vedlikehold, og kanskje er det ikke alltid like sant om du påstår at det er deilig å ha noe å gjøre... I dag ønsker vi byggematerialer som er enkle å vedlikeholde, og det er et opplagt pluss om de også er billige og miljøvennlige.

Derfor velger mange ubehandlet trevirke som fasademateriale. Gjennom 1990-tallet ble ubehandlede trefasader populært, også på hytter. Det representerer en trend som har sterke tradisjoner i Norge. En jevn, ensartet og grå overflate er eksklusivt og vakkert.

Men når du satser på ubehandlet trevirke som kledning for hytta kan du også risikere å få en overraskelse. Skjønt, det er forskjell på ubehandlet og nennsomt behandlet: De færreste vil nok la kledningen stå helt urørt; de velger overflatebehandling som lar trevirket leve sitt eget liv, uten behov for stadig vedlikehold.

Det er nemlig ikke så enkelt at du kan forvente å få et perfekt resultat slik du har forestilt deg det om du bare peiser på; eller snarere beiser på…

Norsk Treteknisk Institutt er en frittstående forskningsforening og eies av 150 medlemsbedrifter. Instituttet gjennomfører årlig flere tester som er relevante og viktige for deg som hytteeier. Når trevirke får stå ubehandlet utendørs starter uvegerlig en farge- og strukturforandring. En langtest, utført av Treteknisk over fire år, gir deg en pekepinn på hvordan din hytte kan se ut med ulik overflatebehandling. Resultatene av langtesten bekrefter blant annet:

*  Fargeendringen er avhengig av hvilken himmelretning panelet vender mot.

* Jernvitriol fremstår som et produkt som oppfyller kravet om beskjeden fargeendring over tid. Prøvene ble «sølvgrå» straks etter behandling, for så etter hvert å få en mellomgrå farge.

* Maling som inngikk i prosjektet ga stabil fargeutvikling. Malingen var i utgangspunktet grå. Forvitringen av malingen skjedde gradvis med påfølgende gråning av treunderlaget på en slik måte at det var små målbare endringer i farge.

Prøvebordene ble festet med varmforsinkete skruer. På flere av bordene oppsto det mørke skjemmende striper under festemidlene. På enkelte prøver kom disse stripene etter kort tid.

Alle midlene/overflatebehandlingsproduktene ble testet på furu kjerneved og gran. Fargeutviklingen på de forskjellige testproduktene syntes ikke å påvirkes i særlig grad av de valgte treslagene.

Testen utført av Treteknisk forteller litt av sannheten; nemlig hvilken fargenyanse du kan forvente etter år i vær og vind. Men det aller viktigste er likevel at konstruksjonsdetaljer er utført riktig. Bruk av ubehandlet trevirke som fasademateriale forutsetter stor kunnskap hos arkitekten.

– Hytter som er bygget forskriftsmessig vil ikke bli utsatt for råteangrep. Basta!

Seniorforsker Per Otto Flæte er sikker i sin sak, og mener nok det slurves mye med detaljene når hytter bygges på rekordtid.

– Trevirket er meget holdbart når det monteres riktig og med bruk av riktig trekvalitet, sier Flæte.

Dersom treet holdes fuktig i lange perioder, kan sopp utvikle seg og føre til misfarging og råte. Det skilles mellom overflatesopp og råtesopp. Overflatesopp, som for eksempel svertesopp, forårsaker ikke råte. Men soppen gir misfarging av overflaten som kan være meget sjenerende, spesielt på lyse flater.

Råtesopper derimot, bryter ned trevirket slik at både vekt og styrke reduseres.

– For at tre skal råtne sier en tommelfingerregel at trefuktigheten må ligge over 30 % en stund for å få angrep, forteller Flæte.

For å unngå dette er det viktig å vite hvilke prosesser som bryter ned treet, og hvordan disse kan hindres eller reduseres. Det er ofte detaljutformingen som avgjør levetiden. Dersom du ønsker deg en hytte som gråner med verdighet – kanskje i takt med deg selv – skal du vite dette:

* Vann som trenger inn på en flate må raskt kunne tørke ut igjen. Unngå derfor detaljer som konsentrerer fuktbelastning, og lag detaljer som i størst mulig grad leder vannet bort fra veggen.

* Lag detaljer slik at vannfeller og mulighet for oppsug i endeveden unngås.

* Unngå vegetasjon tett opp til trevegger.

* All kledning må monteres med en avstand til bakken på minst 30 cm, helst mer hvis det er fare for takdrypp, mye snø og lignende.

* Kledningen montert på lekter gir et luftlag mellom kledning og vindsperre. Dette luftlaget gjør det mulig for baksiden av kledningen og selve innerveggen å tørke opp etter oppfukting. Vannet kan også renne av på innsiden av kledningen.

* All kledning bør monteres med hodespikre eller skruer, der hodet på spikrene skal flukte med overflaten av kledningsbordet. Settes de for dypt, vil det samle seg vann og skitt i forsenkningene, med misfarging og eventuelle råteangrep som resultat.

Det viktigste er altså å holde trevirket tørt. Konstruksjonen må sørge for at nedbør får minst mulig direkte kontakt med trematerialene. På Per Otto Flætes huskeliste står blant annet dette:

* Du bør skråskjære, overflatebehandle, bruke beslag eller dekke til kuttflater som vender oppover.

* Sørg for store takutstikk som sikrer dører, vinduer og kledning mot direkte regn.

* Unngå vannansamlinger og/ eller vannfeller.

* Sørg for å forsegle eller dekke eksponert endeved.

* Fjerne skitt og rusk som kan holde på fuktigheten i sammenføyninger.

* Vegetasjon under og langs veggen bør begrenses.

* Holdbarheten til spiker, skruer og beslag som skal benyttes, skal

være like god som hos trematerialet, dvs. minst galvaniserte. Skruer har den fordelen at man lettere kan skifte ut kledning.

Gråfargingen skjer på alle vegger uavhengig av hvilken himmelretning de vender mot. Selv om nordveggen og sørveggen mottar samme mengde nedbør, vil nordveggen bli fortere grå fordi treverket trenger lenger tid på å tørke ut. Mens nordveggen forblir grå og beholder en så å si perfekt overflate, skjer det store forandringer med sørveggen.

Med erfaring kan man forutsi temmelig nøyaktig hvordan en værpåvirket fasade vil ta seg ut etter 10 år, alt avhengig av høyde over havet, klimaforhold og værpåvirkning. Testen fra Treteknisk institutt gir en god indikasjon på hva du kan forvente.

– Dersom du synes det er avgjørende at treet skal farges jevnt, må utstikkende deler unngås, sier Sissel Bjørge.

– Fasaden bør ha mest mulig jevne flater for å unngå fargeforskjeller og misfarging, sier hun.

Derfor er det heller ikke gitt at alle hytter og alle arkitektoniske løsninger er ideelle for behandling for eksempel med jernvitrol. Men om du bygger nytt så vet du i hvert fall hva som er viktig hvis du ønsker deg en sølvgrå eminense…

 

Stående og  liggende kledning

Stående kledning

I en stående kledning er bordene orientert vertikalt og som regel utlektet på horisontale lekter.

Tømmermannskledning

Tømmermannskledningen er den klart vanligste typen kledning i Norge. I utgangspunktet består den av bord av lik dimensjon. Det finnes mange varianter av denne kledningstypen.

Lektekledning

Lektekledning var mer vanlig før i tiden, og da ofte med profilerte lekter. Kledningstypen egner seg dårlig i svært fuktige strøk; lektene kan vri seg ved store fuktighetsforandringer.

Omvendt lektekledning

I omvendt lektekledning er lekten underligger. En for smal lekt kan skape problemer under overflatebehandlingen, da det blir for trangt å male eller beise mellom overliggerne.

Låvekledning

Denne kledningen baserer seg på at det skal være gjennomtrekk i bygningen, og er mye brukt til uhus og lignende. Bunnen av stående kledninger er ofte skråkappet, slik at vannet skal dryppe av uten å fukte hele enden. Med åpne kledninger hvor det renner en del vann på innsiden av bordene, vil denne skråkappingen føre til en omvendt effekt. Det anbefales derfor å rettkappe, og heller sørge for at endebeskyttelsen er nøye utført.

Liggende kledning

I en liggende kledning monteres bordene horisontalt, ofte på vertikale lekter som er festet i stenderen. De fleste av de liggende kledningene ligger tett mot bakveggen, slik at det som regel er nødvendig å lekte ut for at vannet som trenger gjennom kledningen skal ha en mulighet til å renne av på baksiden.

Enkel, liggende kledning

Kledningen består av enkle rektangulære bord som monteres etter taksteinprinsippet med overlapping på minimum 20 mm.

Dobbeltfalset kledning

Disse bordene er falset i begge ender. Denne kledningen blir liggende helt inntil veggen, slik at det må lektes ut for å få luft bak kledningen.

Skråskårne kledningsbord (weatherboard)

Her er forsiden skråskåret og bordene har fals i underkant. Denne kledningstypen er vanskelig å skille fra enkel og enkeltfalset kledning når den er festet til veggen. På baksiden blir den imidlertid helt tett, slik at utlekting er nødvendig.

 

Hvilke treslag egner seg?

I noen treslag, bl.a. kjerneved av furu, lerk, eik og sedertre, finnes det stoffer som gir en viss beskyttelse mot råte og soppangrep. Erfaringsmessig vil følgende alminnelige norske treslag egne seg til bruk i en ubehandlet trefasade:

* Kjerneved av furu. Furu var det vanligste treslaget til kledning fra gammelt av, og kjerneveden er regnet som ypperlig kledningsmateriale grunnet sin store evne til å motstå oppfukting. Problemet hos furu er yteveden, som lett tar opp fuktighet, samt harpiksutslag fra kvister som kan gi blæring/misfarging i overflatebehandli ngen.

* Gran er det klart vanligste treslaget brukt til kledning i dag og har gode fuktavvisende evner både i kjerne- og yteved.

 * Osp (med visse forbehold pga. stort fuktopptak og liten råtemotstand). Osp har vært benyttet lokalt som kledning, særlig på uthus og hus som ikke er oppvarmet. Osp er kjent for å ha store bevegelser under tørking, og dette har resultert i vegger med stor andel skjeve bord.

Alle disse treslagene vil oppføre seg relativt likt med hensyn til fuktbalanse og etablering av svertesopp ved utendørs eksponering.

 * Kjerneved av eik og kjerneved av lerk finnes i mindre mengder i Norge, og man har ofte importert råvarer.

 

Overflatebehandlinger

Overflatebehandlingen skal foruten det visuelle inntrykket også gi treet et slitesjikt (offersjikt). Det må fornyes med visse mellomrom, slik at man slipper værslitasje på selve trevirket. Transparente behandlinger, som oljebeis, emulsjonsbeis og tjærebeis gir et ganske tynt beskyttelsessjikt. Produktene har et lavere innhold av pigmenter slik at treets struktur og mønster forblir synlig. Dekkbeis er relativt dekkende, men overflatestrukturen kommer likevel noe frem. Malingen inneholder mer pigmenter som gjør at den gir en bedret dekkevne, og dermed skjuler trestrukturen i større grad.

Ny kledning bør overflatebehandles umiddelbart etter oppsetting, slik at trevirket ikke brytes ned av sollys. Ved første gangs behandling anbefales det to strøk i tillegg til grunning. For å redusere problemer med krympestriper kan man vente noen måneder før andre strøk påføres.

Vi snakker om oljemaling der forsterket olje (alkyd) er bindemiddelet; i akrylmaling er akryl bindemiddel og i linoljemaling brukes linolje som bindemiddel. For å oppnå riktig konsistens tilsettes et løsemiddel, som regel whitespirit eller vann. I Norge har vi hatt tradisjon for å bruke beis eller maling tynnet i whitespirit, men i de senere år har bruk av vanntynnede produkter tatt over mer og mer av markedet.

Trykkimpregnering

Trykkimpregnering av tre er en industriell prosess der impregneringsmidlene presses inn i trevirket. I Norge impregneres normalt furu, men gran kan også impregneres til kledning. Lauvtresorter lar seg impregnere, men får ingen vesentlig forlenget levetid. Det er tre hovedtyper av impregneringsmidler: Kreosot, vannløste midler (salter) og oljeløste midler (dvs. løst i white-spirit).

Alkyd-oljebaserte produkter

Overflatemidler basert på alkyd(olje) er lette å påføre, og har god vedheft. Alkydbaserte produkter danner en film som er fleksibel til å begynne med, men som blir hardere og sprøere med tiden. Dette medfører at filmen etter hvert vil sprekke noe opp. Bestandigheten mot sollys er begrenset. Filmen brytes gradvis ned, noe som etter hvert resulterer i glanstap.

Akrylprodukter vanntynnbare

Akrylmaling/dekkbeis tørker ved at akrylpartiklene flyter sammen og danner film etter hvert som vannet fordamper. Akrylmalinger/dekkbeiser blir mykere ved høyere temperaturer. De har bedre bestandighet mot sollys (UV-bestandighet) enn de oljebaserte produktene og er derfor godt egnet som toppstrøk. Disse overflatemidlene har liten eller ingen inntrengning i trevirke.

Linoljemaling

Linoljemaling skal påføres i mange tynne sjikt for å oppnå best resultat. Dette krever godt håndlag og riktig utstyr. Utendørsbestandigheten er noe dårligere enn for tilsvarende alkydbaserte produkter. Vær klar over at linoljemaling kan medføre blæredannelse ved senere vedlikehold, særlig dersom alkydbaserte malinger/dekkbeiser benyttes til vedlikeholdsbehandlingen.

Tretjære

Tretjære er et av de eldste overflatebehandlingsmidlene vi kjenner til. Tretjære fås ved tørrdestillasjon av furu. Den kan ha farge fra lys til mørk, nesten svart. God inntrengning gir en stabiliserende virkning på underlaget, forutsatt hyppig vedlikehold den første tiden. Produktet gir en spesiell lød i treverket, og egner seg godt på tømmerbygninger, hytter og naust. Overflater som er behandlet med ren tretjære egner seg dårlig for overmaling med andre produkter, da tjæra vil «blø gjennom» og misfarge andre overflatemidler.

Royalimpregnering

Dette er en patentert dobbel prosess hvor man først trykkimpregnerer med et kopperholdig impregneringsmiddel og deretter tørker i varm olje under vakuum. Oljen kan tilsettes pigmenter, og trevirket kan leveres i forskjellige farger (oker, rød og brun). Behandlingen påvirker trevirket slik at det blir mer vannavisende og formstabilt.

Jernvitriol

Behandling av en treoverflate med jernvitriolløsning (jernsulfat), gir etter kort tid en grå til sølvgrå overflate. Ikke ulikt en ubehandlet yttervegg som har blitt utsatt for vær og vind i noen år. Jernvitriolbehandling gir ingen beskyttelse mot fuktinntrengning og råtesopp, og en jernvitriolbehandlet vegg vil etter kort tids væreksponering være et dårlig underlag for beis/dekkbeis/maling, da de ytterste trefibrene i overflaten vil være nedbrutt.

 

Treteknisk Institutt har gjennomført langtidstest av ulike treslag og behandlinger.  Her ser du resultatet, men vær oppmerksom på at skjermvisningen ikke nødvendigvis viser eksakt fargegjengivelse:

Stats read: 
14 306
Stats like: 
23