• Entreer blir ofte et overfylt og kaotisk rom i hytter. Dette problemet har ekteparet fikset med en åpen løsning og tilbaketrukket garderobe-huk. Alle dører – også ytterdøren – er dessuten av det smale slaget, alt for å gi mer plass.

  • 30 000 kroner betalte Tone og Lars for det nye IKEA-kjøkkenet – med stekeovn. Kjøleskap og stekeovn går på 230 volts-anlegget. For å utvide kjølekapasiteten, vil Lars lage hull gjennom veggen inn til et par kjøkkenskuffer.

  • Oppholdsrommene skal vende mot sør, var ekteparet Meinerts parole da en ny hytte skulle bygges på ruinene av den gamle, brannherjede. Vannbåren gulvvarme er luksus i en hytte som ikke er knyttet til el-nettet.

  • – Det er vanskelig å forstå at ikke «folk flest» bruker sola til å varme og tørke hytter og hus. Det er jo helt gratis, sier Lars Meinert. Selv har han to store paneler, som puffer tørr, varm luft inn i hytta og attpåtil lader batteriene.

  • Til venstre gassbrenneren som varmer vannet til alle gulv, unntatt soverommene. I midten glykolbeholderen som hindrer at vannet fryser når de forlater hytta. Til høyre ser vi hjertet av Meinert-hytta.

  • – Hundene våre er minst like begeistret over å ha fått ny hytte som oss, sier Tone og Lars.

Opp av asken

Ekteparet Meinert var på hytta for å forberede familiens julefeiring. Nå var de gått til sengs. Lars hadde tatt til søvnen. Tone lå ennå og leste da hun hørte merkelige lyder og kjente en mistenkelig lukt. BRANN.

– Jeg lå våken og hygget meg med en bok. Kanskje var det redningen denne desembernatten i 2016, forteller Tone. Jeg bråvekket Lars. Røyken sto oppunder mønet. Brannen hadde begynt i pipa og spredt seg til taket. Røykalarmen hadde ennå ikke gått. Vi fikk kledd på oss i en fei, kom oss ut og ringte sønnen vår Rasmus, politimann og godt kjent med krisesituasjoner. Han varslet brannvesenet.


Fjernet gassflasken og reddet gyngestolen.

I løpet av noen hektiske minutter fikk Lars fjernet gassflasken. Men å redde noe innbo var så godt som umulig. Hytta var stinn av røyk.

– Jeg fikk tak i den gamle gyngestolen, det var det. Alt skjedde forferdelig fort. Når brann bryter ut i fjellet, tar det også lang tid før brannvesenet når frem. Nå tok det en time. Politiet var her noen minutter tidligere. Hytta var på dette tidspunkt ikke nedbrent, ilden herjet mest innvendig og i hyttas øvre deler. Men da takstmannen kom på nyåret, konkluderte han umiddelbart med at hytta var utbrent og totalskadd, sier Lars.


Enestående forsikringsselskap.

Slett ikke alle sitter igjen med noen god følelse etter et forsikringsoppgjør. Men ekteparet Meinert tilhører den fornøyde gruppen. Ja, de er simpelthen imponert over hvordan Gjensidige ordnet opp i den krevende situasjonen.

– Vi ble fortalt at vi bare måtte skaffe oss det vi trengte av nødvendige artikler – alt fra tannbørste til klær. Trengte vi kontanter, ja, så måtte vi også bare melde fra. Vi fikk beskjed om at de også dekket psykolog-regningen, om det var aktuelt, forteller Tone. Også erstatningsferie ble nevnt som en ytelse.


Måtte bygge veistubb også.

Forsikringsselskapet kom til at det ville koste 1,5 millioner kroner pluss moms å bygge opp igjen en hytte lik den de hadde. Siden veistubben inn til hytta ikke ville tåle trykket av lastebiler og anleggsmaskiner som nå ville komme, var også dette et arbeid selskapet var klar til å betale.

– Vi fikk dessuten beskjed om at vi kunne la erstatningsbeløpet inngå i finansieringen av en ny, annerledes og for den del større hytte. Det tilbudet valgte vi å benytte oss av, sier Lars.


Fra marerittopplevelse til drøm.

Oppi all elendighet og når alt kommer til alt, var det også en «drømmemulighet» som steg opp av asken. «Teknokraten» og konsulent hos Zolas energi as, Lars Meinert, har gjennom en årrekke nemlig vært en foregangsmann for «grønne løsninger» på hyttene: solcelleenergi, solfangere, ulike kraftpakker for strømløse hytter – for å ha nevnt noen. Nå fikk han anledning til å bygge den optimale lavenergi-hytta, men med komfort og fasiliteter som på en høystandardhytte.

– Hvilke overordnede ønsker hadde dere?

– Vi ville at hytta skulle ha plass til hele storfamilien på ni, seks voksne og tre barn. Men uten at vi skulle måtte bo oppå hverandre. Altså sto det første valget mellom hytte med hems, eller hytte uten hems men med anneks. Vi gikk for å samle alt og alle under ett tak, forteller Lars. 


Ikke innlagt vann, ikke 230 volt.

Et annet hovedpoeng var at oppholdsrommene skulle vende mot sør.

– Vi ville at stue og kjøkken skulle være vendt mot lyset. Jeg var passe lei av å stå «feilvendt» i et mørkt kjøkken og lage mat, ler Tone. Åpen himling, som er så vanlig i mange hytter, droppet de til fordel for en hyggelig loftstue. 

Ekteparet Meinert gleder seg over å ha hytte i et grisgrendt hytteområde. Alt vann må hentes i en brønn tretti meter fra hytteveggen. Men de har savnet innlagt vann like lite som 230 volts strømnett. 

– Vi har alt vi trenger – godt med lys, et moderne kjøkken med varmt og kaldt trykk-vann i springen, stekeovn med 230 volt fra eget anlegg, gassbasert komfyr, strøm til tv og husholdningsapparater og et enkelt driftssikkert tørrtoalett. 

Det er i det hele tatt fint lite som skiller denne hytta fra høystandardhytter i moderne hyttefelt, mener Lars. Det eneste måtte være at den som vil dusje, selv må ta ansvar for å bære inn noen bøtter med vann, legger han til.


Vannbåren gulvvarme – luksus.

Nå kommer Lars Meinert til det ekteparet virkelig føler er luksus i en 12 volts hytte: Vannbåren gulvvarme.

– De færreste synes det er noe trivelig med kalde gulv. Selv når hytta er tinet og oppvarmet, forblir gulvet ofte ganske kaldt vinterstid. Slik var vår gamle hytte, så nå ville vi ha vannbåren gulvvarme.

– Og det i en 12-volts-hytte? 

– Helt problemfritt, slår Meinert fast. I den nye hytta la vi gulvslanger på tregulv med varmefordelingsplater akkurat som i en hvilken som helst annen bolig. Disse er koblet til en gasskjele som varmer vannet, og til en temperaturmåler som passer på at gulvet holder konstant temperatur. En liten 12 volts pumpe fordeler det varme vannet i gulvene. Vi supplerer med vedfyring, det er det. Gulvvarmen er dessuten tilkoblet GSM-styring, slik at vi ringer «hytta varm» før vi setter oss i bilen.


Lar hytta «fryse ned».

For å drive gulvvarmen gjennom en uke, regner Meinert med at han bruker ca. 10 kg gass.

– Og når dere forlater hytta?

– Vannet inneholder en viss mengde glykol for at det ikke skal fryse. Når vi lukker etter helg eller ferieuker, stenges alt. Vinterstid lar vi den «fryse ned». Det gjør at vi ikke belaster strømnettet – og egen privatøkonomi for den del – med oppvarming når hytta ikke er i bruk. 

«Gaslox», som produktet heter, er utbredt som varmekilde i fiskebåter og anleggsbrakker, blant annet i forbindelse med radiatorer. Siden brenneren er en varmekilde i seg selv, brukes den hos ekteparet Meinert til ekstra oppvarming av badet. Det vil si at alle rørene – tre kretser – stråler ut i gulvene fra badet.


Så smart kan det gjøres.

Meinerts hytte er på sett og vis en demohytte som viser hvor smart det går an å innrette seg for den som ønsker å leve hyttelivet både enkelt, komfortabelt og energiøkonomisk. Solide solcellepaneler er en selvfølge. Disse har Meinerts montert på taket. På hyttas front mot sør er det festet to rause solventilatorer, såkalte «2 i en», som dels blåser oppvarmet luft inn i hytta, dels piffer opp batteribanken.

– Solventilatorer er en vidunderlig oppfinnelse! Hvor mange opplever ikke å komme til en kald og rå hytte, som det tar timer å varme opp og tørke. Solventilatoren sørger for tilførsel av ny varm og tørr luft. Du opplever aldri mer å komme til en rå hytte om du har en solventilator på veggen! Naturligvis blir innetemperaturen også alltid vesentlig høyere enn ute, sier Meinert.


230 volt, men fra sola.

Selv om det ikke er tilgang på 230 volt på Vikerfjellet, har Meinert like fullt sørget for at den er tilgjengelig.

– Med den solcellebaserte kraftpakken vi har installert, har vi nok energi i batteribanken til å bruke stekeovnen på 230 volt. I julen var den i flittig bruk. På dager med dårlig ladning kan det nok være at jeg tyr til aggregatet for å fylle opp, men det er unntaksvis, bedyrer Meinert. Ovnstoppen på kjøkkenet er imidlertid gassdrevet. Ellers er alt lys og tv basert på 12 volt.

– Man må vel være ingeniørutdannet for å «skru på» og drive en slik hytte.

Lars Meinert unner seg en god latter.

– Neiii, langt i fra. Svigerdatteren min drar gjerne på hyttetur med venninnene. Hun strever ikke med noe. Heller ikke å «konstruere» en hytte med disse egenskapene er noen kunst. Akkurat til 230 volts installasjonen må man ha en kvalifisert elektriker. Alt annet kan hvem som helst fikse selv, om man vil, bedyrer Meinert.

#0318 #hyttebesøk Vikerfjell 

Stats read: 
280
Stats like: 
4