Tid for sykkeltur i fjellet

Tekst og foto: Øyvind Wold

Her er noen tips om sykkelen, utstyr, kart og et par gode utgangspunkter for turer.

En rekke av hyttedestinasjonene på Østlandet har svært gode sykkelmuligheter på fjellet. Her finnes mange lette og familievennlige dagsturer som verken krever spesielt utstyr eller at du er i veldig god form.

De mest aktuelle fjellturene går på grusveier av normalt god kvalitet. Da trenger du ikke en dyr sportslig sykkel med avansert demper. Det er viktigere at den triller bra. En terrengsykkel eller hybridsykkel du bruker til hverdags-sykling, gjerne en med stiv gaffel og dekk med små knaster og lett-trillende mønster er velegnet for tursykling.
Sittestillingen er svært viktig for komforten og sykkelgleden. Du bør sitte ganske oppreist og avslappet. Det avlaster både nakke, skuldre og armer. En i utgangspunktet typisk «Birken»-sykkel med foroverlent og litt anspent sittestilling kan lett endres til en bedre tursykkel ved å skifte til en kortere og mer oppreist styrestem når du skal bruke den på tur. Dette kan et sykkelverksted ordne for en ganske rimelig penge.

Dekkbredde og dekktrykk er også viktig og har mye å si for både rullemotstand og sykkelopplevelsen. På en terrengsykkel er et tips å sette på relativt lette og lett-trillende grusdekk med halvhøyt dekktrykk, rundt 40 psi. Sykler du på asfalt kan trykket være enda høyere.
Hybridsykkeldekk (28 tommers hjul) er smalere og triller enda lettere, flere aktuelle og gode turdekk er nesten uten mønster. Ulempen her er at man må ta det litt mer forsiktig i svingene på grusvei.

Riktig utstyr økt komfort

Det finnes flere sykkelkomponenter som bidrar til at det er behagelig å være på tur. Du bør i alle fall vurdere:

– Lange bar-ends (klatregrep) ytterst på styret som kan øke komforten ytterligere. Har du grepene montert tilnærmet loddrett får du en enda mer oppreist sittestilling.

– Riktig sete. Mange terrengsykler kommer med seter som er lette og «tøffe», men ikke spesielt komfortable. Plages du av et hardt sete, kan det absolutt være verdt å gå innom en sykkelforhandler for å se etter et mer komfort-orientert sete.

– Bagasjebærer på styret. Å sykle med ryggsekk er i utgangspunktet ikke noe å trakte etter. Siden du ikke trenger noe særlig bagasje på en dagstur er en sykkelveske på bagasjebrettet, eller kun en styre-montert frontveske bedre. Styrevesken har flere fordeler; ting er veldig lett tilgjengelig, du kan ha kartet synlig foran deg mens du sykler og i tillegg fjerner den vekt fra ryggen.
Velg en veske som er vanntett, og som har kartmappeholder. En vanlig veske har plass til for eksempel mobiltelefon, hansker, en tynn skalljakke, og en matpakke.

– To drikkeflaskeholdere. Med to drikkeflasker på 0,7 liter kan du sykle ganske lenge uten å tenke på påfyll. Om du har saft i flaskene, pass på å bland den tynt, ellers kan det bli kvalmende å drikke mye av den.

Sykkeltransport De færreste har sykkelavstand til hytta. Med toget kan man ta med sykkelen til fine utgangspunkter som for eksempel Hjerkinn, Oppdal, Alvdal og Røros. Trenger dere å transportere sykkelen på bilen er det mange forskjellige løsninger for sykkelstativer. Har du hengerfeste på bilen, finnes det  både dyre og rimelige sykkelstativ. De dyreste har lengdejusterbare hjulholdere og kan tiltes for lettere tilgang til bakluke. De har LED-lys og nummerplate og plass til opp til fire sykler. Takstativer kommer også i en rekke utgaver, her er syklene godt festet, særlig på de variantene der forhjulet tas av, og egne hurtigkoblinger låser gaffelen trygt i stativet. Ulempen med takstativ er at det mer tungvint å løfte syklene av og på, og at man må være påpasselig under broer osv. For biler uten hengerfeste finnes det også sykkelstativ som festes til bakluken. Velger du løsningen med sykkelen bakpå bilen, må du vite at det er egne forskrifter om transport av sykkel. Vi siterer: «Ved transport av sykkel på tvers på bil med bredde 180 cm eller mindre skal sykkelen monteres slik at den får maks lengde på 180 cm målt i horisontalplanet. Dersom sykkelen stikker utenfor bilens sider skal den monteres tilnærmet symmetrisk om bilens midtakse. Dersom sykkelen skjuler bilens lys og/eller kjennemerke skal det brukes lysbjelke merket med bokstav- og tallkombinasjonen som viser motorvognens identitet. Lysbjelken skal ha baklys, stopplys, retningssignallys samt refleks. Merkingen skal bestå av kjennemerkets bokstav- og tallkombinasjon i sort med tilnærmet samme størrelse som på kjennemerket. Den skal ha hvit eller aluminiumsfarget bakgrunn, være godt synlig og holdbar.» Hvis du ikke har dette i orden er det visst egentlig ikke noen standardsats (forenklet forelegg) som gjelder. Politiet vil vurdere dette fra sak til sak.

Plan B

De fleste turer forløper uten uhell og dramatikk, men på fjellet kan man utsettes for brå værskifter i omgivelser med liten beskyttelse. Du kan heller ikke vente å få service på sykkelen din om noe skjer. En plan B er å ha med litt ekstrautstyr som du kanskje ikke får bruk for, men som kan redde turen om noe skjer. Ekstra sykkelslange, pumpe og dekkspaker for å få av dekket bør være med på alle turer. Skal du på høyfjellet kan du få stor glede av å ha med varme votter, vanntette sykkelsko-overtrekk, i tillegg til et sett med lette skallplagg. Og sist men ikke minst; sørg for nok næring. Sykling gjør deg sulten og en sykkeltur tar alltid lengre tid enn planlagt!. En ekstra stor matpakke sammen med snacks som nøtter, rosiner og sjokolade er noe av det aller viktigste for å beholde humør og krefter gjennom turdagen. Ikke minst  med tanke på barna.

Bekledning og kart

Det finnes utstyr og detaljer, opprinnelig hentet fra konkurransesykling, som også tursyklister vil ha stor glede av. I første omgang gjelder det meget komfortable plagg som sykkelbukser, vindvester, luftige trøyer, svært lette vindjakker, i tillegg til egne sykkelbriller og sykkelhansker. Om du ikke ønsker å se ut som en «racer» med trange og fargerike klær, finnes det diskrete varianter for eksempel vanlige shorts med innsydd sykkelpute. Og det er ikke bare de voksne som trenger sykkelbukser eller sykkelputer. Det vil junior også ha nytte av.

Gode kart er det beste planleggingsverktøyet ditt for turer. Turkart, eller egne sykkelkart gir masse nyttig info, ikke bare om hvor veiene går, men landskapsdetaljer, høydekurver og nyttige symboler som viser blant annet toaletter, badeplasser, overnattingssteder, fiskeplasser, gapahuker, kafeteriaer og matforretninger.

Aktuelle turkart i den syklistvennlige målestokken 1:100 000 finnes blant annet for Femunden, Dovrefjell, Rondane, Sylane, Jotunheimen og Hardangervidda. Flere destinasjoner har de senere årene fått laget egne informative og gode sykkelkart med inntegnede sykkelruteforslag, blant annet Lillehammer, Gålå, Valdres, Folldal, Geilo og Hemsedal.

Hvor lange dagsturer?

Mange lurer på hva som kan være passende lengde når man planlegger en tur. En familie med barn rundt 6–8 års alder bør i utgangspunktet ikke legge opp til turer noe særlig over 10–15 km. Når barna er 10–12 kan de vanligvis klare turer på 25–40 km om veiene er gode. Voksne som ikke er spesielt sykkelvante bør ikke legge opp til turer som er noe særlig lengre enn 40 km, noe som tilsvarer omtrent to og en halv til tre timers sykling i turtempo.

Det er ikke bare formen som påvirker lengden på dagsetappene, underlaget (god eller dårlig vei), motvind, regn og ikke minst hvor mye stigning og motbakker det er, har mye å si. Stigningen finner du ved å studere kart eller GPS-logger på nett. Er du usikker på hvor krevende en trase er, kan ofte et lokalt turistkontor gi deg informasjon.
Motivasjon er også viktig! For barn er ikke nødvendigvis selve syklingen det vesentligste, men heller et konkret og attraktivt turmål. For eksempel en kafé, en badeplass/ lekeplass/ fiskeplass eller en seter med dyr.